Har du krav på erstatning etter kjøpsloven eller krever en kjøper erstatning av deg? Om du har kjøpt eller solgt en ting som er mangelfull eller har feil kan kjøper ha krav på erstatning etter kjøpsloven. Her får du vite hva som er vilkårene for erstatning, hvilke typer tap som kan kreves dekket, og hvordan en går frem for å fremme et erstatningskrav.
Hva er kjøpsloven?
Kjøpsloven er en lov som regulerer kjøp og salg av ting mellom næringsdrivende eller mellom privatpersoner. Loven gjelder for eksempel hvis en privatperson kjøper en bil fra en annen privatperson, eller en bedrift kjøper en båt fra en annen bedrift. Loven har regler om hva som er en mangel, hvilke rettigheter og plikter kjøper og selger har, og hvordan tvister kan løses.
Kjøpsloven gjelder ikke for forbrukerkjøp, det vil si når du som privat person kjøper en vare fra en næringsdrivende til eget bruk. For slike kjøp gjelder forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøpsloven gir kjøper bedre rettigheter, enn de som følger av kjøpsloven. Det følger av at forholdet mellom selger og kjøper ikke er likestilt, slik det er i kjøpsloven. Kjøpsloven gjelder heller ikke for kjøp av fast eiendom, som for eksempel en bolig eller tomt. For slike kjøp gjelder avhendingsloven.
Kjøpsloven gir regler om ulike typer misligholdsbeføyelser og krav som kan rettes mot selger. Erstatning er en av disse kravene og behandles i denne artikkelen. Andre krav som krav om avhjelp (retting eller omlevering), prisavslag og erstatning kan og rettes ved mangler, men behandles ikke nærmere her. Du kan lese mer ulike krav på denne nettsiden, se feks vår artikkel om heving av private bilkjøp etter kjøpsloven.
Når har du krav på erstatning etter kjøpsloven?
Erstatning er en økonomisk kompensasjon i form av penger. Du kan kreve erstatning dersom du har lidt et økonomisk tap som følge av at selger har brutt avtalen med deg. Det er to erstatningsbestemmelser i kjøpsloven, som regulerer to forskjellige forhold. Etter kjøpsloven § 27 kan du kreve erstatning som følge av at varen er forsinket, mens du i kjøpsloven § 40 kan kreve erstatning dersom det foreligger en kjøpsrettslig mangel på varen.
For å ha krav på erstatning etter kjøpsloven §§ 27 og 40 må fire vilkår være oppfylt:
- Det må foreligge et kontraktsbrudd fra selgerens side
- Det må foreligge et ansvarsgrunnlag for selger
- Det må foreligge et økonomisk tap for kjøperen
- Det må foreligge en årsakssammenheng mellom kontraktsbruddet og det økonomiske tapet
Vi skal se nærmere på hvert av disse vilkårene i det følgende.
Hva er et kontraktsbrudd?
Et kontraktsbrudd innebærer at selgeren ikke har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen som ble inngått med deg. Det kan for eksempel være at selgeren har levert varen for sent, levert en annen vare enn avtalt, eller levert en vare som har en mangel. Hva som er et kontraktsbrudd må vurderes ut fra hva du og selger har avtalt, og hva som følger av kjøpsloven.
Dersom varen blir levert for sent, kan dette være et kontraktsbrudd etter reglene om forsinkelse i kjøpsloven § 22. En forsinkelse foreligger i lovens forstand når selgeren ikke leverer varen innen den avtalte fristen, eller innen rimelig tid hvis det ikke er avtalt noen frist. Av kjøpslovens forarbeider fremgår det at «rimelig tid» må vurderes fra sak til sak, men at det er innenfor en kort tidsperiode. En forsinkelse kan også foreligge hvis selgeren ikke gir deg beskjed om leveringstidspunkt, eller hvis varen ikke er tilgjengelig for deg på avtalt sted. Om nærmere regler om leveringssted- og tidspunkt se kapittel 2 i kjøpsloven.
Hvis varen ikke samsvarer med det som er avtalt eller det som følger av loven, kan det foreligge en mangel etter reglene i kjøpsloven § 17-19. Det kan for eksempel være at varen har en feil eller en skade, at den ikke har de egenskapene eller den kvaliteten som er lovet, eller at den ikke kan brukes til det formålet du har kjøpt den for. En mangel kan også foreligge hvis selgeren har gitt deg uriktige eller ufullstendige opplysninger om varen, eller om selger har forsømt å opplyse om forhold som kan antas å ha innvirket på kjøpet.
Hva er et ansvarsgrunnlag?
Et ansvarsgrunnlag betyr at selgeren har et lovfestet grunnlag for å måtte betale erstatning til deg. Det innebærer at det ikke er tilstrekkelig at selgeren har brutt avtalen, han må også ha et visst ansvar for kontraktsbruddet. Slikt lovfestet grunnlag fremgår av kjøpsloven §§ 27 og 40. Kjøpsloven har i hovedsak tre ulike ansvarsgrunnlag, som gjelder for ulike situasjoner:
- Kontrollansvaret: Dette er et tilnærmet objektivt ansvar som betyr at selgeren er ansvarlig uavhengig av om han har skyld eller ikke. Selgeren kan bare unngå ansvar hvis han kan bevise at kontraktsbruddet skyldes en hindring som lå utenfor hans kontroll, og som han ikke kunne forutse eller overvinne. Dette er et strengt ansvar, som gjelder for både forsinkelser og mangler, slik det følger av kjøpsloven § 40 (1).
- Tilsikringsansvaret: Dette ansvaret er også et objektivt ansvar, men det gjelder når selgeren har gitt deg en tilsikring til varen. En tilsikring er en uttrykkelig eller stilltiende garanti eller forsikring om at varen har bestemte egenskaper eller kvaliteter. Hvis varen avviker fra det som er tilsikret, er selgeren ansvar for mangelen, selv om han ikke har skyld eller kontroll over den. Ansvaret gjelder for mangler, og fremkommer av kjøpsloven § 40 tredje ledd bokstav b.
- Uaktsomhetsansvaret: Dette er et subjektivt ansvar, som gjelder når selgeren har opptrådt uaktsomt. Det som menes med uaktsomt er at selgeren har handlet i strid med det som er vanlig eller forsvarlig i situasjonen. Selgeren er uaktsom hvis han kunne og burde ha handlet annerledes for å unngå kontraktsbrudd. Dette ansvaret gjelder for både forsinkelser og mangler, og fremgår av kjøpsloven § 27 femte ledd og § 40 tredje ledd bokstav a
Det er viktig å merke seg at de ulike ansvarsgrunnlagene har ulik rekkevidde. Kontrollansvaret og tilsikringsansvaret gir deg rett til å kreve erstatning for både direkte og indirekte tap, mens uaktsomhetsansvaret bare gir deg rett til å kreve erstatning for direkte tap. Hva som ligger i direkte og indirekte tap, vil bli forklart i neste avsnitt.
Hva er et økonomisk tap?
Et økonomisk tap er et tap som kan måles i penger. Det kan for eksempel være utgifter du har hatt, inntekter du har mistet, eller verdiforringelser du har lidt. Kjøpsloven § 27 fjerde ledd og § 40 andre ledd skiller mellom to typer økonomisk tap: direkte og indirekte tap.
Direkte tap er tap som er en vanlig og påregnelig følge av kontraktsbruddet. For eksempel kan det være utgifter til reparasjon, transport, leie av erstatningsvare, eller prisforskjell mellom avtalt vare og annen tilsvarende vare. Direkte tap kan kreves dekket under aller ansvarsgrunnlagene.
Indirekte tap er tap som er fjernere knyttet til kontraktsbruddet. Det kan for eksempel være tap av produksjon, omsetning, fortjeneste, eller skade på annen eiendom. Indirekte tap kan bare kreves dekket under uaktsomhetsansvaret og tilsikringsansvaret, ikke under kontrollansvaret. Dette følger av kjøpsloven § 27 fjerde ledd og § 40 andre ledd.
Det er ikke alltid lett å avgjøre om et tap er direkte eller indirekte. Kjøpsloven har i § 67 andre ledd en liste over hva som regnes som direkte tap. Alt annet tap som ikke er listet opp, regnes som direkte tap. Det er imidlertid noen unntak fra denne listen i kjøpsloven § 67 tredje ledd, som gjør at visse typer tap som ellers ville vært indirekte, likevel regnes som direkte i noen tilfeller.
Hva er en årsakssammenheng?
En årsakssammenheng er i dette tilfeller at det må foreligge en sammenheng mellom kontraktsbruddet og det økonomiske tapet. Det er ikke nok at du har lidt et økonomisk tap, det må også være selgerens skyld at du har lidt det. Kjøpsloven har et krav om at tapet må være en påregnelig følge av kontraktsbruddet, det vil si at selger med rimelighet kunne ha forutsett at taper kunne oppstå.
Det kan i enkelte tilfeller være utfordrende å avgjøre om det er årsakssammenheng mellom kontraktsbruddet og tapet. Det kan for eksempel være at det er flere årsaker til tapet, eller at det har skjedd noe uventet som har påvirket tapet. I slike tilfeller må det gjøres en konkret vurdering av om tapet er innenfor det risikoområdet som selgeren har pådratt seg ved å inngå avtalen med deg.
Hvordan fremme et erstatningskrav etter kjøpsloven?
Hvis du mener du har rett til erstatning etter kjøpsloven, bør du gjøre følgende:
- Du må reklamer skriftlig til selger innen rimelig tid etter du har oppdaget eller burde ha oppdaget kontraktsbruddet, og senest innen to år. Hvis du ikke reklamerer innenfor fristen, kan du miste retten til erstatning, og andre misligholdsbeføyelser.
- Reklamasjonen må inneholde opplysninger om hva slags kontraktsbrudd du mener har skjedd, hva slags tap du har lidt, og hvor stort erstatningskravet ditt er.
- Ta vare på bevis for kontraktsbruddet, for eksempel bilder, kvitteringer, rapporter eller vitner.
- Ta vare på all kommunikasjon med selger, og skriv ned datoer og hendelser.
- Kontakt en advokat hvis du trenger juridisk bistand. Dette kan du for eksempel ha bruk for hvis selgeren ikke godtar erstatningskravet ditt. Da kan du bringe saken inn for Forbrukerrådet, Forbrukertvistutvalget, eller domstolene, avhengig av hva slags kjøp det gjelder, og hvor stort kravet ditt er.
Kontakt oss
Hvis du trenger hjelp med å kreve erstatning etter kjøpsloven, kan du kontakte oss i Advokatfirmaet Verito. Vi har lang erfaring og høy kompetanse innen kjøpsrett, og kan bistå deg med å vurdere saken din, forhandle med selgeren, eller føre saken for retten. Vi tilbyr en kostnadsfri og uforpliktende førstevurdering av saken din, og kan gi deg råd om hvordan du bør gå frem.
Telefon: 24 02 21 20.
E-post: post@verito.no
Les mer om hvordan vi kan bistå, feks. ved bilkjøp i vår artikkel om advokatbistand ved bilkjøp.
Alternativer til erstatning
I stedet for erstatning kan en som kjøper i stedet kreve avhjelp, heving eller prisavslag. Du kan lese mer om alternative misligholdsbeføyelser i våre artikler;
- Prisavslag etter kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven
- Heving av private bilkjøp og heving av bilkjøp fra forhandler (bil)
- Avhjelp ved kjøp av båt
Sjekk og våre samleside om bil, båt, bobil & campingvogn og annen kjøpsrett.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen mellom direkte og indirekte tap etter kjøpsloven?
Direkte tap er tap som er en naturlig og påregnelig følge av kontraktsbruddet, som for eksempel utgifter til reparasjon eller transport. Indirekte tap er tap som er mer tilfeldig eller fjernere knyttet til kontraktsbruddet, som for eksempel tap av produksjon, omsetning, eller fortjeneste.
Hva er fristen for å reklamere etter kjøpsloven?
Fristen for å reklamere etter kjøpsloven er to år fra du overtok varen, med mindre varen er ment å vare vesentlig lenger. Da er fristen fem år. Du må også reklamere innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget kontraktsbruddet.
Hva er fordelene med å bruke en advokat i en erstatningssak etter kjøpsloven?
Fordelene med å bruke en advokat i en erstatningssak etter kjøpsloven er at du får profesjonell hjelp til å vurdere saken din, forhandle med selgeren, eller føre saken for retten. En advokat kan også hjelpe deg med å dokumentere tapet ditt, finne relevante kilder, og ivareta dine interesser.
Hva koster det å bruke en advokat i en erstatningssak etter kjøpsloven?
Det er vanskelig å gi et generelt svar på hva det koster å bruke en advokat i en erstatningssak etter kjøpsloven, da det avhenger av flere faktorer, som for eksempel sakens kompleksitet, omfang, varighet, og utfall. Hos Advokatfirmaet Verito tilbyr vi en gratis og uforpliktende førstevurdering av saken din, og kan gi deg et overslag over hva det vil koste å bruke oss som advokat.
Kilder:
