En guide til kjøpsloven ved privat bilkjøp 

Denne artikkelen er en guide til hva kjøpsloven sier om privat kjøp av bil. Her vil du, enten du er kjøper eller selger, få innsikt i flere av de mest sentrale rettighetene og pliktene som gjør seg gjeldende i slike situasjoner, samt hvordan du kan håndtere tvister som oppstår ved privat bilkjøp. 

Når regulerer kjøpsloven kjøp av bil? 

Kjøpsloven § 1 angir at loven gjelder alle kjøp, inklusivt bilkjøp, som ikke er å regne som «forbrukerkjøp». I de tilfeller hvor avtalepartene er en privatperson og en bilforhandler, vil forbrukerkjøpsloven regulere forholdet. Når det derimot er tale om kjøp av bil mellom to privatpersoner, er det kjøpsloven som kommer til anvendelse. 

Betydningen av at bilkjøpet reguleres av kjøpsloven 

Uavhengig av om du er kjøperen eller selgeren av en privat bil, er det viktig å være bevisst på skillet mellom kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. 

Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven er ment å regulere forskjellige forhold, og de inneholder ulike rettigheter og plikter for både kjøper og selger. Kjøpsloven er «deklaratorisk», jf. kjl. § 3, mens forbrukerkjøpsloven er «preseptorisk», jf. fkjl. § 3. Kort forklart innebærer dette at mens forbrukerkjøpsloven regler ikke kan fravikes til skade for forbrukeren, står avtalepartene fritt til å fravike lovens regler når forholdet reguleres av kjøpsloven. Ved private bilkjøp mellom to privatpersoner, vil derfor kjøpsavtalen – hva partene har avtalt seg imellom – være av særlig stor betydning.  

Selgerens plikter etter kjøpsloven 

Hvilke plikter for selger oppstiller kjøpsloven ved privat kjøp av bil? 

Som selger av privat bil er det lurt å være klar over hvilke plikter du har, både for å unngå og løse eventuell konflikt. 

Selgeren plikter blant annet å levere bilen i avtalt stand, til avtalt tid og til avtalt sted. Videre er det selgerens plikt å informere om eventuelle feil eller mangler ved bilen som han eller hun er kjent med. Dersom du som selger ikke overholder disse pliktene, kan det medføre at kjøper har rett til å kreve retting, omlevering, prisavslag eller heving av bilkjøpet.  

De overnevnte pliktene kan utledes fra bestemmelsene i kjøpsloven, som vil redegjøres for nærmere her. 

Selgerens plikt til å levere til avtalt tid og sted 

Som nevnt over, plikter selger å levere bilen til avtalt tid og sted. Reglene om levering finner man i kjøpsloven kapittel II. 

Tidspunktet levering anses skjedd i et privat bilkjøp er avgjørende for når risikoen for bilen går over fra selger til kjøper. Når bilen anses levert, plikter kjøperen å betale kjøpesummen selv om bilen skulle gå tapt eller bli skadet, forutsatt at dette ikke skyldes forhold på kjøperens side, jf. kjl. §§ 12 og 13.  

For såkalte «hentekjøp», altså tilfeller der kjøper henter kjøpegjenstanden hos selger, er hovedregelen at selgeren skal holde tingen klar for henting på sitt forretningssted, eller på sitt bosted dersom selger ikke har et forretningssted med tilknytning til salget, jf. kjl. §§ 6 og 83. Det sistnevnte er nok det naturligste ved private bilkjøp, ettersom begge parter da vil være private personer. I slike situasjoner anses bilen levert når den er overtatt av kjøperen, jf. Kjl. § 6 annet ledd. 

Regler for andre typetilfeller finnes i kjøpsloven § 7. For “plasskjøp” anses tingen – i dette tilfellet, bilen – levert når den er blitt transportert til kjøperen på “samme sted” eller “innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting”, jf. kjl. § 7 første ledd. Har partene avtalt at tingen skal sendes, et såkalt “sendekjøp”, anses levering skjedd enten når tingen “blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet”, eller først når tingen mottas av kjøperen dersom selger utfører transporten selv, jf. kjl. § 7 annet ledd.  

Når det gjelder tidspunktet for levering, er det igjen hva partene har avtalt seg imellom som er avgjørende. Har ikke partene fastsatt noe uttrykkelig om leveringstid i avtalen, er hovedregelen at tingen skal leveres «innen rimelig tid etter kjøpet», jf. kjl. § 9 første ledd. I forarbeidene til kjøpsloven § 9 er det uttalt at hva som er «rimelig tid» vil bero på de konkrete forhold i den enkelte sak, men at det i praksis vil være tale om et «temmelig kort tidsrom», jf. Ot.prp.nr. 80 (1986–1987) s. 54-55. 

Selgers opplysningsplikt når bilen er solgt «som den er» 

Ved private bilsalg er det ikke uvanlig at selger inntar et såkalt «som den er»-forbehold, for å fraskrive seg ansvar ved eventuelle feil eller mangler. Om man som selger inntar et slikt forbehold, er det viktig å være klar over at man likevel må overholde visse regler, særlig kjøpsloven § 19. Denne bestemmelsen oppstiller regler om at ting, eksempelvis private biler, solgt med «som den er»-forbehold, likevel kan regnes for å ha mangler i ulike situasjoner.  

Bestemmelsens bokstav a gjelder opplysninger kjøper har gitt om tingen. Her heter det at tingen vil ha en mangel dersom den «ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk». Et ytterligere vilkår er at den feilaktige opplysningen må kunne «antas å ha innvirket på kjøpet». Et eksempel kan være at selgeren har oppgitt vesentlig lavere kilometerstand på en bruktbil enn hva som i realiteten er sannheten, og at denne feilaktige opplysningen har vært en del av kjøperens beslutningsgrunnlag.  

Kjøpsloven § 19 bokstav b gjelder derimot de opplysningene selgeren unnlater å gi. Dersom selgeren unnlater å gi opplysninger om «vesentlige forhold» ved bilen eller dens bruk som kjøperen hadde grunn til å regne ed å få, kan dette utgjøre en mangel. Forutsetningen er igjen at unnlatelsen må kunne «antas å ha virket inn på kjøpet». Et mulig eksempel her er at selger unnlater å fortelle kjøper om at bilen er kollisjonsskadet, og at det er selgeren selv som har reparert bilen etter beste evne. 

Selgerens rettigheter etter kjøpsloven 

Når kan selgeren gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende? 

Dersom kjøperen misligholder sine plikter, eksempelvis ved å unnlate å hente bilen ved levering, eller ved å unnlate å betale den avtalte kjøpesummen, kan selgeren ha rett til å gjøre ulike misligholdsbeføyelser gjeldende. Reglene om selgerens krav ved kontraktbrudd fra kjøperens side fremkommer av kjøpsloven kapittel VII. 

For det første, kan selgeren ha rett til å kreve oppfyllelse av kjøpet. Kjøpsloven § 52 første ledd angir at selgeren kan kreve at kjøperen betaler kjøpesummen dersom kjøper har unnlatt å betale, forutsatt at dette ikke skyldes forhold utenfor kjøperens kontroll. En annen situasjon hvor selger kan ha rett til å kreve oppfyllelse av kjøpet, er i de tilfellene hvor kjøper har misligholdt medvirkningsplikten, jf. kjøpsloven § 53. 

Videre kan selgeren ha rett på erstatning for tap som eksempelvis skyldes forsinket betaling fra kjøper, eller at kjøper har unnlatt å medvirke til oppfyllelsen av kjøpet, se kjl. § 57. 

I visse situasjoner kan selgeren også ha rett til å heve kjøpet i sin helhet. Et eksempel på en av selgerens hevingshjemler i kjøpsloven er kjl. § 54, som regulerer heving som følge av manglende betaling fra kjøper. Her heter det i første ledd at selger kan velge å heve kjøpet på grunn av forsinket betaling dersom kontraktbruddet er «vesentlig». Om kontraktsbruddet er å anse som «vesentlig» beror på en helhetlig vurdering hvor en rekke momenter kan komme i betraktning, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 69–70. Selger kan også heve kjøpet som følge av forsinket betaling dersom kjøpeen ikke betaler kjøpesummen innen en rimelig tilleggsfrist som selgeren har fastsatt, jf. kjl. § 54 annet ledd. 

Kjøpsloven inneholder også andre hevingshjemler selgeren kan benytte seg av, eksempelvis kjl. § 55 første ledd første pkt.. Denne hevingsregelen gjelder situasjoner der kjøperen ikke har medvirket til kjøpet, og kontraktsbruddet anses vesentlig.  

Kjøperens plikter etter kjøpsloven 

Hvilke plikter for kjøper oppstiller kjøpsloven ved privat kjøp av bil? 

Kjøpsloven legger opp til et system der kjøper og selger i stor grad anses som likemenn. Derfor er det også som kjøper viktig å være klar over hvilke plikter som gjelder i avtaleforholdet. Dersom disse pliktene ikke overholdes, kan selgeren ha rett til å gjøre en rekke misligholdsbeføyelser gjeldende.  

Ved kjøp av privat bil etter kjøpslovens regler dreier kjøperens plikter seg i hovedsak om å betale avtalt pris til avtalt tid, samt medvirke til at kjøpet oppfylles. Kjøperens plikter er regulert i kjøpslovens kapittel VI. 

Kjøpesummens størrelse 

Når det gjelder kjøpesummens størrelse, er den klare hovedregelen at det er kjøpsavtalen som er avgjørende for hvilket beløp som skal betales. Kjøperen plikter som nevnt over å betale avtalt pris.  

Dersom man kjøper privat bil og prisen ikke er spesifisert i kjøpsavtalen, følger det av kjl. § 45 at kjøper skal betale «gjengs», eller vanlig, pris for en tilsvarende bil på kjøpstidspunktet. Prisen skal ikke være urimelig.  

Betaling av kjøpesummen – Hvor og når? 

Når det gjelder selve betalingen av kjøpesummen, kan det for det første spørres hvor betalingen skal skje. Kjøpsloven § 48 første ledd oppstiller en regel om at kjøpesummen skal betales på selgerens forretningssted eller bosted. Videre følger det av bestemmelsen at dersom betaling skal skje mot overlevering, skal det betales på det stedet overleveringen skjer. Det er imidlertid viktig å huske at kjøpslovens regler er deklaratoriske. Dersom partene ønsker det, står de fritt til å avtale en annen betalingsløsning enn den § 48 legger opp til, jf. kjøpsloven § 3. 

Et annet spørsmål er hvilket tidspunkt kjøperen plikter å betale kjøpesummen på. Også her er utgangspunktet avtalen. Dersom partene ikke har nevnt betalingstiden uttrykkelig i avtalen, er utgangspunktet at kjøperen plikter å betale når selgeren krever det, jf. kjl. § 49 første ledd. Selgeren kan imidlertid ikke kreve betaling før bilen blir overlevert til kjøperen, eller stilt tin hans rådighet i samsvar med kjøpslovens regler og avtalen ellers. 

Kjøperens plikt til å medvirke ved oppfyllelse av kjøpet 

Kjøpsloven § 50 angir flere plikter for kjøperen. Kjl. § 50 bokstav a angir at kjøperen skal «yte slik medvirkning som det er rimelig å vente av ham for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet». Ifølge kjøpslovens forarbeider er bokstav a ment som en «generell plikt til å medvirke til kjøpet», som er «begrenset til det som er rimelig å vente av kjøperen», jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 102–103. Hva som er rimelig å forvente beror på en konkret vurdering. Et tenkt eksempel kan være at kjøperen plikter å medvirke til at selger kan levere til korrekt sted eller holde tingen klar for henting. 

Bestemmelsens bokstav b er nært tilknyttet kjøpslovens regler om levering, som er behandlet over. Kjl. § 50 bokstav b angir at kjøperen plikter å «overta tingen ved å hente eller motta den». 

Kjøperens rettigheter etter kjøpsloven 

Når kan kjøperen gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende? 

Dersom selgeren ikke overholder sine plikter etter kjøpsloven, kan kjøperen ha rett til å gjøre ulike misligholdsbeføyelser gjeldende. Hva kjøperen har rett til, avhenger av hva slags form for kontraktbrudd selgeren har begått. I kjøpsloven kapittel V er kjøperens beføyelser delt i to hovedkategorier: beføyelser som følge av at leveringen er forsinket, og beføyelser som følge av at tingen, altså bilen, har en mangel. 

Kjøperens rettigheter når levering av bilen er forsinket 

Kjøpsloven § 22 første ledd oppstiller to vilkår for at kjøperen i utgangspunktet skal kunne gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende overfor selger som følge av forsinkelse. Det første vilkåret er at tingen, altså bilen, enten «ikke blir levert» eller «blir levert for sent». Det andre vilkåret er at forsinkelse «ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side». 

Dersom grunnvilkårene er oppfylt, kan kjøperen eksempelvis ha rett til å kreve oppfyllelse av kjøpet, jf. kjøpsloven § 23 første ledd. Retten til oppfyllelse gjelder imidlertid ikke dersom det foreligger en «hindring som selgeren ikke kan overvinne», eller dersom oppfyllelse vil være medføre så store kostnader eller ulemper for selgeren i forhold til kjøperens interesse at det vil være urimelig å kreve at selgeren oppfyller. 

Videre kan kjøperen ha rett på erstatning som følge av forsinkelsen, jf. kjl. § 27. Vilkårene her er at kjøper må lide et økonomisk tap, samt at tapet må skyldes en forsinkelse fra selgerens side, jf. kjl. § 27 første ledd første pkt.. 

Den mest alvorlige misligholdsbeføyelsen kjøper kan gjøre gjeldende som følge av forsinkelse er å heve kjøpet. Reglene om kjøpers hevingsrett ved forsinkelse fremgår av kjl. § 25, som på flere punkter ligner selgerens hevingsrett i kjl. § 54, se over. Vilkårene for å heve etter kjl. § 25 er enten at forsinkelsen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd», jf. første ledd, eller at selgeren «ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist» satt av kjøperen, jf. andre ledd.  

Kjøperens rettigheter når bilen har en mangel 

Kjøpsloven § 30 første ledd angir at kjøperen kan gjøre en rekke misligholdsbeføyelser gjeldende dersom det foreligger en mangel, som ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side. Hva som utgjør en kjøpsrettslig mangel, fremgår av kjøpsloven § 17. Du kan lese mer om hva som utgjør en kjøpsrettslig mangel ved å klikke deg videre til denne artikkelen, særlig pkt. 3 og 4. 

For det første, kan man som kjøper ha krav på retting og omlevering etter kjl. § 34. Av bestemmelsens første ledd fremgår det at kjøper kan kreve at «selgeren for egen rekning retter mangel», forutsatt at dette kan gjøres uten å volde selgeren urimelige kostnader eller ulemper.  Dersom mangelen er å anse som «vesentlig», kan kjøperen i utgangspunktet kreve omlevering, dersom det ikke foreligger en hindring eller et misforhold som nevnt i kjl. § 23, jf. kjl. § 34 annet ledd. 

Dersom slik retting eller omlevering ikke er aktuelt, eller ikke blir foretatt innen rimelig tid etter at kjøperen klaget på mangelen, kan kjøperen enten kreve prisavslag etter kjl. § 38, eller kreve heving etter kjl. § 39, forutsatt at de øvrige vilkårene for disse beføyelsene er oppfylt. Kjøperen kan også ha rett på erstatning som følge av kjøpsrettslige mangler, jf. kjl. § 40. 

Hvis man som kjøper oppdager en mangel etter et privat bilkjøp, er det viktig å være klar over at man må reklamere innen fristen for reklamasjon, for å ikke tape sin rett til å gjøre mangel gjeldende, jf. kjl § 32 første ledd. Kjl. § 32 angir at man som kjøper må gi selgeren melding om hva slags mangel det er tale om «innen rimelig tid» etter at man enten oppdaget, eller burde oppdaget mangelen. Hva som er «rimelig tid» vurderes konkret i hver sak, men som hovedregel skal både selgerens behov for rask reklamasjon og kjøperens behov for å områ seg tas i betraktning. Dersom man skulle oppdage en mangel ved bilen, er det hensiktsmessig å reklamere så raskt som mulig. I tillegg til reklamasjonsregelen om «rimelig tid», oppstiller kjl. § 32 annet ledd en absolutt reklamasjonsfrist. Her heter det at dersom kjøper ikke reklamerer innen to år etter han overtok tingen, bortfaller retten til å gjøre mangler gjeldende.  

Håndtering av tvister 

Dersom en tvist oppstår mellom kjøper og selger, er det hensiktsmessig å først forsøke å løse dette gjennom dialog. Hvis dialogen ikke fører frem, kan tvisten bringes inn for forliksrådet eller domstolene. Rettshjelpsforsikringen, som mange har inkludert i sine bilforsikringer, kan dekke deler av kostnadene ved juridisk bistand i slike tilfeller. 

Forliksrådet 

Forliksrådet er en enkel og rimelig måte å løse tvister på uten å gå til domstolene. Begge parter må møte opp, og saken blir behandlet av lekdommere som ikke er jurister. 

Forbrukerklageutvalget 

Forbrukerklageutvalget er en alternativ tvisteløsningsmekanisme til forliksrådet. Ifølge Forbrukertilsynet kan utvalget behandle tvister mellom forbruker og næringsdrivende, samt tvister mellom privatpersoner eller næringsdrivende ved kjøp av varer, eksempelvis biler. En tvist må først ha vært forsøkt løst ved mekling hos Forbrukertilsynet før den kan behandles av Forbrukerklageutvalget.  

I motsetning til forliksrådet består utvalget av jurister. Står du i en situasjon der du skal velge mellom de to tvisteløsningsmekanismene, kan det tas i betraktning at Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget har lengre saksbehandlingstid.  

Domstolene 

Hvis saken ikke løses i forliksrådet, kan den bringes inn for tingretten. Dette er mer kostbart og tidkrevende, men kan være nødvendig ved større tvister. 

Kontakt oss 

Hvis du, enten som kjøper eller selger, har havnet i en situasjon der det oppstår en tvist om privat kjøp av bil, kan det være hensiktsmessig å få hjelp av en advokat som har erfaring med hvordan nettopp dette reguleres av kjøpsloven. En advokat kan både gi råd om hvordan du bør gå frem i en slik situasjon, samt bistå deg med å fremme ditt krav. En advokat kan også bidra i eventuelle forhandlinger med forsikringsselskap og representere deg i en eventuell tvisteløsningssituasjon. 

Vi i Advokatfirmaet Verito har lang erfaring med å hjelpe kunder med bil- og kjøpsrett. Vi vurderer saken din gratis og uforpliktende, og gir deg en ærlig tilbakemelding på om du har en god sak eller ikke. 

Kontakt oss i dag for en kostnadsfri og uforpliktende samtale om din sak. Du kan ringe oss på 24 02 21 20, sende en e-post til post@verito.no eller fylle ut kontaktskjemaet på vår nettside. 

Utkast til artikkelen er utarbeidet ved generisk KI, og deretter ferdigskrevet og kvalitetssikret av jurister eller jusstudenter. 

Vanlige spørsmål om kjøpsloven og privat bilkjøp