En veiledning for bilkjøpere 

Å oppdage at bilen du nettopp har kjøpt er beheftet med feil og mangler kan være svært frustrerende for deg som kjøper. Denne artikkelen vil gi deg en guide til hvordan du kan dokumentere feil ved bilkjøpet på korrekt måte, samt en oversikt over hvilke lovregler du som kjøper bør være klar over i slike situasjoner. 

Innledning 

Som kjøper er det normalt å forvente at bilen du har kjøpt er i avtalt stand. Dessverre er det ikke uvanlig at det viser seg å være feil ved bilen, både kort og lang tid etter kjøpet er inngått. For at du som kjøper skal ha dine rettigheter i behold, eksempelvis retten til prisavslag eller reparasjon, er det avgjørende at du har dokumentert feilene, og meldt fra til selgeren på korrekt måte. 

Lovvalg – kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven? 

Bilkjøp reguleres enten av kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Disse lovene inneholder noe ulike regler som angår hvordan du som kjøper skal dokumentere feil og melde fra til selger om disse.  

Spørsmålet om hvilken lov som gjelder i din sak, avhenger av partsforholdet i avtalen du har inngått. Opptrer du som privatperson, og har kjøpt bilen av en annen privatperson, eller du er næringsdrivende som har kjøpt bil av en annen næringsdrivende, er det kjøpsloven som kommer til anvendelse. Dette kan utledes fra kjøpsloven § 1 første ledd, hvor det heter at loven gjelder de kjøp som ikke er «forbrukerkjøp». 

Forbrukerkjøp reguleres av forbrukerkjøpsloven. Er du å regne som privatperson, og selgeren av bilen opptrer som næringsdrivende, eksempelvis ved å være bilforhandler, er det tale om et forbrukerkjøp som reguleres av forbrukerkjøpsloven, jf. fkjl. § 1.  

Hva bør du gjøre før kjøpet inngås? 

Undersøkelse av bilen før kjøpet inngås – hva sier lovene? 

Å undersøke bilen forut for kjøpet er ofte en naturlig del av prosessen mot å inngå en avtale med selgeren. Ved en undersøkelse kan man avdekke mangler bilen allerede er beheftet med, slik at man slipper å oppdage dette først etter at kjøpet inngått. 

Reguleres ditt tilfelle av kjøpsloven, kan en slik forutgående undersøkelse få stor betydning for dine rettigheter. Kjøpsloven § 20 (1) angir at kjøperen ikke kan gjøre gjeldende som mangel «noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet». Videre følger det av bestemmelsens tredje ledd at dersom kjøperen før kjøpet har undersøkt kjøpsgjenstanden, eller «uten rimelig grunn [har] unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den», kan ikke kjøperen gjøre gjeldende som mangel noe han burde ha oppdaget ved undersøkelsen. Dette er ofte omtalt som kjøperens undersøkelsesplikt.  

I korte trekk dreier undersøkelsesplikten seg om at dersom man velger å undersøke bilen, eller unnlater å gjøre dette etter oppfordring fra selgeren, kan man ikke rette krav mot selger som følge av mangler som burde vært oppdaget ved undersøkelse. Har bilen eksempelvis en kosmetisk feil som lett kunne vært oppdaget ved undersøkelse forut for kjøpet, er ikke dette noe kjøperen kan gjøre gjeldende som mangel på et senere tidspunkt. 

Forbrukerkjøpsloven har på sin side ikke en tilsvarende bestemmelse som pålegger kjøperen en undersøkelsesplikt. Tidligere het det i forbrukerkjøpsloven § 16 (3) at forbrukeren ikke kunne «gjøre gjeldende som en mangel noe han eller hun kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet», men denne regelen ble opphevet ved en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2024. Merk likevel at forhold forbrukeren enten kjente eller måtte kjenne til «kan spille inn ved vurderingen av hva forbrukeren med rimelighet kan forvente ved kjøp av en slik ting», jf. Prop. 49 LS (2022-2023) s. 75. 

Dokumentasjon av bilens tilstand 

Velger du å undersøke bilen forut for kjøpet, vil det være hensiktsmessig å notere seg relevant informasjon om bilens tilstand ved kjøpstidspunktet. Er det eksempelvis tale om en bruktbil, kan dette gjøres ved å gjøre deg kjent med eventuelle synlige skader, prøvekjøre bilen for å avdekke uvanlige lyder fra motoren. En slik oversikt over bilens tilstand på kjøpstidspunktet kan være nyttig dersom du som kjøper senere blir klar over andre mangler ved bilen. 

Kjøpskontrakt 

Kjøpekontrakten er et svært viktig dokument i enhver avtale om kjøp av bil. Denne inneholder vanligvis informasjon om kjøpesummen, eventuelle garantier og andre vilkår. Det er lurt å sørge for at kontrakten særlig beskriver bilens tilstand nøye, og at eventuelle feil og mangler bilen har er uttrykkelig angitt. En grundig kjøpekontrakt kan bidra til å unngå at det oppstår tvister som skyldes uklarhet om bilens tilstand på et senere tidspunkt. 

Oppdagelse av feil etter kjøp 

Innledning 

Hvis du oppdager feil etter kjøpet, er det viktig å dokumentere disse så snart som mulig og melde fra til selgeren. Ta bilder og videoer av feilen, og noter datoen for oppdagelsen. Om mulig, få en skriftlig vurdering fra en mekaniker som bekrefter feilen. En detaljert beskrivelse av problemet, sammen med bilder og videoer, vil styrke din sak når du kontakter selgeren. 

Hva gjør du etter at feilen er dokumentert? 

Dersom du ønsker å gjøre krav gjeldende mot selgeren som følge av en feil du har oppdaget ved bilen, er det svært viktig at du reklamerer på riktig måte. En reklamasjon er en klage rettet til selgeren, som informerer vedkommende om at du har oppdaget mangler ved bilen, og kan komme til å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende. 

Hvilke reklamasjonsregler du som kjøper må overholde, avhenger av om det er kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som kommer til anvendelse i din sak. Reklamasjonsreglene fremkommer av henholdsvis kjøpsloven § 32 og forbrukerkjøpsloven § 27. 

Kjøpslovens reklamasjonsregler 

Kjøpslovens reklamasjonsregler følger som nevnt av § 32. Bestemmelsen inneholder regler om hvordan reklamasjon skal fremsettes og utformes, og fristene du som kjøper må forholde deg til når du ønsker å reklamere. 

Først kan en ta for seg kjøpslovens krav til reklamasjonens innhold og form. Det følger av kjl. § 32 (1) at kjøperen må gi selgeren «melding som angir hva slags mangel det gjelder». Isolert sett kan ordlyden tolkes som at kjøperen må angi nøyaktig hva mangelen består av. I forarbeidene til loven er det imidlertid lagt til grunn at hva en mangel består av ikke alltid vil være like tydelig for kjøperen. Der dette er tvilsomt, er det tilstrekkelig at kjøperen forklarer hvordan den aktuelle mangelen kommer til uttrykk, eksempelvis ved at det er en ulyd i bilens motor, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80. Loven oppstiller ikke krav om at kjøperen angir konkret hvilken misligholdsbeføyelse som vil gjøres gjeldende. 

Videre kan reklamasjonen både fremsettes skriftlig og muntlig. Det kan likevel være hensiktsmessig å gi selgeren melding skriftlig for å unngå tvil om når reklamasjonen faktisk ble fremsatt. 

Kjøpsloven oppstiller to reklamasjonsfrister kjøperen må forholde seg til: en relativ frist, og en absolutt frist. 

Den relative reklamasjonsfristen fremkommer av kjl. § 32 første ledd. Bestemmelsen angir at kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom reklamasjon ikke fremsettes «innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen. Fristen begynner altså å løpe enten på det tidspunktet kjøperen faktisk oppdaget mangelen ved bilen, eller på det tidspunktet kjøperen burde oppdaget den.  

Hva som menes med «rimelig tid» i kjl. § 32 (1) er ikke klart ut fra lovteksten alene. I forarbeidene er det uttalt at det ved «rimelig tid»-vurderingen må tas hensyn til en rekke forhold. Blant annet vil hvem som er kjøperen være av betydning, eksempelvis ved at loven stiller strengere krav til næringsdrivende som kjøper bil til bruk i næring, enn til private som kjøper bil til privat bruk, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80. I vurderingen skal selgerens behov for forutberegnelighet vektes mot kjøperens behov for tid til å orientere seg. 

Den absolutte reklamasjonsfristen følger av kjl. § 32 (2). Her heter det at kjøperen taper retten til å gjøre mangler gjeldende om det ikke reklameres «innen to år etter den dag da han overtok tingen». Den klare hovedregelen er med dette at kjøperen ikke kan gjøre mangler ved bilen gjeldende overfor selgeren etter toårsfristens utløp. Merk at du og selgeren kan avtale at selger skal være ansvarlig i lenger tid enn det som følger av bestemmelsen, jf. kjl. § 32 (2) annet pkt. Denne modifikasjonen er et utslag av at kjøpsloven er en deklaratorisk lov, noe som i korte trekk betyr at man kan avtale seg bort fra lovens bestemmelser. 

Forbrukerkjøpslovens reklamasjonsregler 

Forbrukerkjøpslovens reklamasjonsregler følger av fkjl. § 27. Også denne bestemmelsens innhold kan deles i to kategorier: krav til innhold og form, og relativ- og absolutt reklamasjonsfrist. 

I forbrukerkjøpsloven stilles det ikke strenge krav til reklamasjonens form og innhold. Fra kjl. § 27 (1) kan det utledes et krav om at selgeren skal gis melding om at kjøperen vil påberope seg mangelen. Hva en slik melding skal inneholde, er nærmere forklart i forarbeidene til forbrukerkjøpsloven. Når forbrukere ønsker å reklamere, er det tilstrekkelig at de får frem at de ikke er fornøyd med kjøpsgjenstanden, og at hva mangelen består i eller hvordan den viser seg i noen grad konkretiseres, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 180. 

Forbrukerkjøpslovens relative reklamasjonsfrist følger av fkjl. § 27 (1). Dersom det foreligger en mangel, må forbrukeren reklamere «innen rimelig tid» etter at han enten «oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen. Vurderingen av hva som er rimelig tid foretas i stor grad på samme måte som etter kjøpsloven § 32, men det må særlig tas hensyn til at forbrukere nyter et sterkere vern enn andre kjøpere. 

«Rimelig tid»-regelen modifiseres av fkjl. § 27 (1) annet pkt. Her heter det at «fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen». Som forbruker vil man altså alltid ha minst to måneder på å reklamere, regnet fra tidspunktet man faktisk oppdaget den aktuelle mangelen. 

Forbrukerkjøpslovens absolutte reklamasjonsfrister følger av fkjl. § 27 (2). Som hovedregel må reklamasjonen skje «senest […] to år etter at tingen ble levert». Virkningen av at den absolutte reklamasjonsfristen ikke overholdes, er at retten til å gjøre den aktuelle mangelen gjeldende faller bort. 

I motsetning til kjøpsloven inneholder forbrukerkjøpsloven også en utvidet absolutt reklamasjonsfrist. Dersom kjøpsgjenstanden, i dette tilfellet en bil, «ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger» enn to år, vil den absolutte reklamasjonsfristen utvides til fem år, jf. fkjl. § 27 (2) annet pkt.  

Det sentrale vurderingstemaet vedrørende den utvidede fristen i fkjl. § 27 (2) annet pkt., er hva forbrukeren har berettiget grunn til å forvente av bilens holdbarhet, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 181. Har du kjøpt en ny bil, kan du som regel legge til grunn at denne er ment å vare lenger enn to år. Forarbeidene peker også på at det ikke er uvanlig at bruktbiler kan være ment å vare lenger enn dette. Vær likevel oppmerksom på at du som forbruker kan måtte finne deg i at det oppstår mindre feil ved brukte biler som du ikke kan påberope som kjøpsrettslige mangler overfor selgeren, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 181.  

Vanlige feil ved bilkjøp 

Noen av de vanligste feilene en bil kan lide av ved bilkjøp er kosmetiske skader, skjulte mangler og motor- eller girkassefeil. Dette er ting du bør være spesielt oppmerksom på dersom du undersøker bilen. 

Skjulte skader 

Skjulte skader kan ofte være vanskelig å oppdage ved en alminnelig visuell inspeksjon. Dette kan inkludere strukturelle skader som følge av tidligere ulykker, rust som er skjult under bilen, eller elektriske feil som ikke er synlige ved første øyekast. En grundig inspeksjon av bilen, inkludert en sjekk av bilens historie og tidligere reparasjoner, kan hjelpe med å avdekke slike skjulte skader. 

Feil på motor eller girkasse 

Motor- eller girkasseproblemer kan være noen av de mest kostbare feilene ved bilkjøp. Symptomer på disse problemene kan inkludere uvanlige lyder, vibrasjoner, eller vanskeligheter med giring. Er du i tvil om bilens tilstand, kan det være en idé å bringe bilen til en mekaniker for en grundig sjekk av motor og girkasse før kjøpet. Mekanikeren kan gi deg en rapport om bilens mekaniske tilstand og avdekke eventuelle problemer. 

Ufullstendig servicehistorikk 

Ved å gjennomgå bilens servicehistorikk forut for kjøpet kan man danne seg et bilde av hvordan bilen er blitt vedlikeholdt, og om den har vært utsatt for problemer tidligere. Ufullstendig servicehistorikk kan være et varseltegn som indikerer at vedlikeholdet av bilen har vært mangelfullt. For å minimere sjansen for fremtidige problemer er det derfor lurt å be selgeren om å få se bilens servicehistorikk forut for kjøpet. En bil med fullstendig og detaljert servicehistorikk vil ofte være et trygt valg. 

Hvordan unngå feil 

For å unngå feil ved bilkjøp, er det lurt å velge en pålitelig selger og gjennomføre grundige undersøkelser. Ta deg tid til å prøvekjøre bilen, og vurder å få bilen undersøkt av en uavhengig mekaniker før kjøpet. En grundig inspeksjon av bilen kan avdekke skjulte feil og problemer som ikke er synlige ved første øyekast. 

Tips for trygt bilkjøp 

Her er noen praktiske tips for å sikre et trygt bilkjøp: 

• Undersøk bilens historie: Sjekk bilens tidligere eiere, servicehistorikk og eventuelle ulykker den har vært involvert i. 

• Prøvekjør bilen: Ta bilen ut på en prøvetur for å merke eventuelle problemer som kan oppstå under kjøring. 

• Få en uavhengig inspeksjon: La en kvalifisert mekaniker gjennomføre en grundig inspeksjon for å avdekke skjulte feil. 

• Les kontrakten nøye: Sørg for at alle vilkår og garantier er klart beskrevet i kjøpskontrakten før du signerer. 

• Sjekk garantien: Finn ut hvilke garantier som gjelder for bilen, og hva de dekker. 

Tvisteløsning 

Når det oppstår uenighet med selgeren 

Det kan oppstå uenighet med selgeren når du som kjøper gir melding om mangler du har dokumentert. I slike situasjoner er det viktig å vite hvilke muligheter du har til å ta saken videre, slik at du på best mulig vis kan ivareta dine rettigheter. 

Forliksrådet 

Forliksrådet er en rimelig og enkel måte å løse tvister på, som innebærer at du slipper å bringe saken opp for domstolene. I Forliksrådet må begge parter møte, altså både kjøperen og selgeren. Saken din behandles av lekdommere som ikke er jurister. 

Forbrukerklageutvalget 

Et annen mulig fremgangsmåte er å legge saken sin frem for Forbrukerklageutvalget. Forbrukertilsynet forklarer på sine nettsider at utvalget kan behandle tvister som gjelder kjøp av varer, eksempelvis biler. Forbrukerklageutvalget består av jurister. 

En forutsetning for å få din sak behandlet av Forbrukerklageutvalget, er at den har vært forsøkt løst ved mekling hos Forbrukertilsynet. Saksbehandlingen i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget tar vanligvis lenger tid enn i forliksrådet.  

Domstolene 

Dersom konflikten mellom deg og selgeren ikke kan løses på annet vis, kan det bli nødvendig å bringe saken inn for tingretten. Å behandle en sak i domstolene er oftest mer tidkrevende og kostbart enn ved de andre tvisteløsningsmekanismene, men det kan være nødvendig ved større tvister. 

Oppsummering 

Dokumentering av feil ved bilkjøp er avgjørende for å sikre dine rettigheter som bilkjøper. Er du oppmerksom på tipsene og lovreglene nevnt i denne artikkelen, så er du godt forberedt på å håndtere eventuelle problemer som kan oppstå.  

Hvordan klager du på bilkjøpet? 

Advokathjelp ved bilkjøp 

Kan jeg heve bilkjøpet?

Kontakt oss 

Har du havnet i en situasjon der det oppstår konflikt om et bilkjøp? Da kan det være lurt å få hjelp av en advokat som har erfaring med dette. En advokat kan hjelpe deg både ved å gi råd om hvordan du bør gå frem, samt bistå deg med å fremme ditt krav i en eventuell tvisteløsningssituasjon. 

Vi i Advokatfirmaet Verito AS har lang erfaring med å hjelpe kunder med bil- og kjøpsrett. Vi vurderer saken din gratis og uforpliktende, og gir deg en ærlig tilbakemelding på om du har en god sak eller ikke.  

Kontakt oss i dag for en kostnadsfri og uforpliktende samtale om din sak. Du kan ringe oss på 24 02 21 20, sende en e-post til post@verito.no eller fylle ut kontaktskjemaet på vår nettside. 

Utkast til artikkelen er utarbeidet ved generisk KI, og deretter ferdigskrevet og kvalitetssikret av jurister eller jusstudenter.  

Vanlige spørsmål

Kilder 

• Kjøpsloven 

• Forbrukerkjøpsloven 

• Prop. 49 LS (2022-2023) s. 75 

• Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) 

• Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80