Hva gjør du når du oppdager at bilen du har kjøpt har en mangel, og du ønsker å klage? I denne artikkelen vil vi gå gjennom vilkår som må oppfylles og frister som må overholdes for at du skal kunne klage på bilkjøpet på riktig måte, samt praktiske tips om hvordan du bør gå frem for å klage på bilkjøpet.
Hvilke lover regulerer klage på bilkjøp?
Kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven?
Det er enten kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som regulerer din rett til å klage på et bilkjøp. Hvilken lov som kommer til anvendelse, avhenger av partsforholdet i din sak.
Dersom du opptrer som privatperson og har kjøpt en bil av en annen privatperson, eller du er næringsdrivende som har kjøpt bil av en annen næringsdrivende, er det kjøpsloven som vil regulere din rett til å klage på bilkjøpet. Dette følger av kjøpsloven § 1 (1), som angir at loven gjelder kjøp som ikke er å regne som «forbrukerkjøp».
Dersom du derimot er å regne som privatperson og har kjøpt bilen av en selger som opptrer som næringsdrivende, er det tale om et slikt forbrukerkjøp som faller utenfor kjøpslovens virkeområde. I disse tilfellene er det forbrukerkjøpsloven som regulerer forholdet, jf. forbrukerkjøpsloven § 1.
Lovvalgets betydning for din klagerett
Hvilken lov som kommer til anvendelse, kan ha avgjørende betydning for deg som kjøper eller forbruker. Bakgrunnen for dette er at de to lovene regulerer kjøperens rett til å klage på ulikt vis. Dette viser seg både ved forskjeller i de såkalte mangelsvurderingene i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven, samt de konkrete reklamasjonsreglene som gjelder for hver av lovene.
Hvilke regler gjelder når du ønsker å klage på bilkjøpet?
Kort om mangelsvurderingen og reklamasjonsregler
I det følgende vil de reglene, rettighetene og pliktene du som kjøper eller forbruker bør være klar over når du ønsker å klage på et bilkjøp presenteres.
Før man beveger seg nærmere inn i de konkrete reklamasjonsreglene er det hensiktsmessig å først se hen til mangelsvurderingene i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Grunnen til dette er at en forutsetning for å kunne klage på et bilkjøp, er at det foreligger en kjøpsrettslig mangel.
Foreligger det en kjøpsrettslig mangel?
Mangler som forutsetning for å klage – kjl. § 32 (1) og fkjl. § 27 (1)
Det er en forutsetning for å klage at det foreligger en kjøpsrettslig mangel. I kjøpsloven kommer dette til uttrykk ved kjl. § 32 (1). Her heter det at kjøperen «taper sin rett til å gjøre mangel gjeldende» dersom reklamasjonsreglene i bestemmelsen ikke overholdes. I forbrukerkjøpsloven § 27 (1) er det samme utgangspunktet formulert ved at forbrukeren må overholde bestemmelsens reklamasjonsregler for å ha en rettmessig reklamasjon når «det foreligger en mangel ved tingen».
Mangelsvurderingen i kjøpsloven
For de sakene som faller inn under kjøpslovens virkeområde er kjl. § 17 et naturlig utgangspunkt for mangelsvurderingen. Av denne bestemmelsens tredje ledd følger det at bilen vil ha en mangel dersom den ikke er i samsvar med de kravene som følger av § 17. Dette kan eksempelvis være at bilen ikke er i samsvar med det som følger av avtalen mellom deg og selger, jf. første ledd. Bestemmelsens annet ledd lister opp en rekke andre grunner som kan medføre kjøpsrettslige mangler. En forutsetning for at alternativene i kjl. § 17 (2) skal kunne påberopes av deg som kjøper, er at du og selger ikke gjennom avtale har blitt enige om at disse grunnene likevel ikke skal gjelde.
At selgeren har gitt uriktige opplysninger om bilen som har virket inn på kjøpet er et annet forhold som kan medføre kjøpsrettslige mangler. Dette følger av kjl. § 18 (1). Er det eksempelvis tale om kjøp av en bruktbil, kan det forhold at selgeren oppgir uriktige opplysninger om bilens tilstand utgjøre en kjøpsrettslig mangel, forutsatt at den uriktige opplysningen har virket inn på ditt beslutningsgrunnlag som kjøper. Når det gjelder slike uriktige opplysninger er det viktig å være klar over at disse ikke kan påberopes som mangler dersom selgeren retter opp i opplysningen på en tydelig måte forut for salget, jf. kjl. § 18 (3).
Til sist kan også kjl. § 19 nevnes. Denne bestemmelsen gjelder for salg der selgeren inntar et såkalt «som den er»-forbehold. Selv om selgeren inntar et slikt forbehold i avtalen, kan det av ulike grunner foreligge kjøpsrettslige mangler ved bilen. Har selger eksempelvis unnlatt å opplyse deg om vesentlige forhold ved bilen han eller hun måtte kjenne til, og som du som kjøper hadde grunn til å regne med å få, eksempelvis at bilen er tidligere kollisjonsskadet, kan dette utgjøre en mangel, jf. kjl. § 19 (1) bokstav b. Et annet tilfelle som kan medføre mangel er at bilen du har kjøpt er i «vesentlig dårligere stand» enn det du hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen og forholdene ellers, jf. kjl. § 19 (1) bokstav c.
Som kjøper er det viktig å være klar over at du ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe du enten kjente, eller burde kjent til forut for kjøpet, jf. kjl. § 20. Oppfordrer selgeren deg til å undersøke bilen før du kjøper den, vil det derfor være lurt å gjøre dette grundig for å ivareta dine rettigheter som kjøper.
Les også Rettigheter i kjøpsloven ved kjøp av bil
Mangelsvurderingen i forbrukerkjøpsloven
Når det gjelder forbrukerkjøpsloven, tas det utgangspunkt i fkjl. § 16 for å vurdere om det foreligger en mangel. Bestemmelsens første ledd angir at bilen har en mangel dersom den avviker fra ett eller flere av kravene i fkjl. § 15, forutsatt at du og selger ikke har avtalt unntak fra kravene i samsvar med reglene i fkjl. § 15 (2).
På samme måte som i kjøpsloven, er det klare utgangspunktet at bilen vil ha en mangel dersom den ikke svarer til det du og selger har avtalt. Dette kan eksempelvis være at bilen er levert i dårligere stand enn det som fulgte av avtalen. Ellers kan også uriktige og unnlatte opplysninger medføre kjøpsrettslige mangler etter forbrukerkjøpsloven.
Som forbruker nyter du et sterkere vern enn vanlige kjøpere. Når det gjelder mangler, viser dette seg blant annet ved at det ikke gjelder en generell undersøkelsesplikt for forbrukeren i forbrukerkjøpsloven, samt at forbrukerkjøpsloven med virkning fra 1. januar 2024 ikke lenger tillater at selgeren inntar «som den er»-forbehold, sml. kjl § 19. Merk at denne lovendringen ikke gjelder kjøpsavtaler som er inngått forut for 1. januar 2024.
Hvilke reklamasjonsregler må du overholde?
Hvorfor er det viktig å overholde reklamasjonsreglene?
Å reklamere innebærer at du retter en klage til selgeren, som opplyser om at du har oppdaget mangler ved kjøpsgjenstanden og ønsker å fremsette visse krav på bakgrunn av dette. Har du oppdaget en kjøpsrettslig mangel ved bilen du har kjøpt, må du overholde reklamasjonsreglene for å ivareta dine rettigheter som kjøper eller forbruker.
Konsekvensen av å ikke fremsette reklamasjonen på riktig måte eller innen riktig tid, er som hovedregel at du taper din rett til å gjøre mangelen du har oppdaget gjeldende overfor selgeren, jf. kjl. § 32 og fkjl. § 27. Av den grunn er det svært viktig å være klar over hvilke reklamasjonsregler som gjelder i nettopp ditt tilfelle.
Kjøpslovens regler om reklamasjon
I kjøpsloven følger reklamasjonsreglene av § 32. Bestemmelsen oppstiller to reklamasjonsfrister du som kjøper må forholde deg til: en relativ frist og en absolutt frist.
Den relative fristen følger av kjl. § 32 (1). Her heter det at kjøperen taper retten til å gjøre en mangel gjeldende dersom det ikke reklameres «innen rimelig tid etter han oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen. Denne fristen vil enten begynne å løpe på det tidspunktet du faktisk oppdaget mangelen, eller på det tidspunktet du burde ha oppdaget mangelen.
Det er ikke klart ut fra lovteksten alene hva som menes med «rimelig tid». En naturlig språklig forståelse av ordlyden taler imidlertid for at den relative reklamasjonsfristen fastsettes på bakgrunn av en nærmere vurdering, og at du som kjøper ikke har ubegrenset med tid til å fremsette reklamasjonen.
I forarbeidene til kjøpsloven er kravet til «rimelig tid» nærmere forklart. Blant annet pekes det på at hvem som er kjøperen vil være av betydning. Eksempelvis stilles det strengere krav til næringsdrivende som kjøper bil til bruk i næring, enn til privatpersoner som kjøper bil av forhandler til privat bruk, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80. Ellers i vurderingen av hva som er «rimelig tid» må selgerens behov for forutberegnelighet veies opp mot kjøperens behov for tid til å områ seg.
Den absolutte reklamasjonsfristen fremgår av kjl. § 32 (2), som angir at kjøperen taper sin rett dersom det ikke reklameres «innen to år etter den dag da han overtok tingen». Her er ordlyden tydelig. Den klare hovedregelen er at din rett til å reklamere faller bort to år etter du overtok bilen, selv om mangelen skyldes forhold på selgerens side. Har du og selger imidlertid gjennom avtale blitt enige at selger skal påta seg ansvar for bilen i lenger tid enn to år, vil den absolutte reklamasjonsfristen avhenge av hva dere har blitt enige om i avtalen, jf. kjl. § 32 (2) annet pkt.
Når det gjelder reklamasjonens form og innhold, krever kjøpsloven § 32 (1) at du som kjøper «gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder». Selv om ordlyden isolert sett taler for at kjøperen må gi en presis anvisning av hva mangelen består av, er det i forarbeidene uttalt at dette ikke alltid vil være like klart for kjøperen. I slike tilfeller er det tilstrekkelig å forklare hvordan den aktuelle mangelen kommer til uttrykk, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80.
Det kreves ikke at du som kjøper i reklamasjonen angir konkret hvilke misligholdsbeføyelser du ønsker å gjøre gjeldende. Videre kan reklamasjonen fremsettes både muntlig og skriftlig. Merk at det likevel kan være lurt å reklamere skriftlig om dette er mulig for å unngå tvil om når reklamasjonen faktisk ble fremsatt overfor selgeren.
Forbrukerkjøpslovens regler om reklamasjon
Regler om reklamasjon i forbrukerkjøpsloven finner du i fkjl. § 27. Også her kan vi dele inn i en relativ- og en absolutt frist.
Forbrukerkjøpsloven formulerer i utgangspunktet en likelydende relativ reklamasjonsfrist som kjøpsloven. Foreligger det en mangel, må du som forbruker reklamere «innen rimelig tid» etter at du enten «oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen, jf. fkjl. § 27 (1) første pkt. Vurderingen av hva som som er «rimelig tid» vil likevel stille seg noe ulikt i forbrukerkjøpsloven, ettersom forbrukere nyter et sterkere vern enn vanlige kjøpere.
Ellers kan det også pekes på at regelen om «rimelig tid» er modifisert av fkjl. § 27 (1) annet pkt. Her heter det at den relative reklamasjonsfristen aldri skal være kortere enn to måneder, regnet fra det tidspunktet forbrukeren faktisk oppdaget mangelen. Som forbruker vil du altså alltid ha to måneder på å reklamere regnet fra du oppdaget mangelen.
Også den absolutte reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven ligner i utgangspunktet kjøpslovens bestemmelser. Etter fkjl. § 27 (2) første pkt. må reklamasjon som hovedregel skje «senest […] to år etter at tingen ble levert». Forbrukerkjøpsloven har i motsetning til kjøpsloven et unntak fra denne hovedregelen. Dersom tingen du har kjøpt, i dette tilfellet en bil, «ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger» enn to år, vil den absolutte reklamasjonsfristen være fem år, jf. fkjl. § 27 (2) annet pkt.
Når det gjelder denne utvidede, absolutte reklamasjonsfristen, følger det av forarbeidene til forbrukerkjøpsloven at det sentrale vurderingstemaet er hva du som forbruker har berettiget grunn til å forvente av varens holdbarhet, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 181. Har du kjøpt en ny bil, kan du som regel legge til grunn at denne er ment å vare lenger enn to år. Forarbeidene peker også på at det ikke er uvanlig at bruktbiler kan være ment å vare lenger enn dette. Vær likevel oppmerksom på at du som forbruker kan måtte finne deg i at det oppstår mindre feil ved brukte biler som du ikke kan påberope som kjøpsrettslige mangler overfor selgeren, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 181.
Forbrukerkjøpsloven stiller ikke strenge krav til reklamasjonens form og innhold. Det som kreves, er at du gir selgeren melding om at du vil påberope deg en mangel, jf. fkjl. § 27 (1). Reguleres saken din av forbrukerkjøpsloven, er det ifølge forarbeidene tilstrekkelig at du får frem at du ikke er fornøyd med bilen du har kjøpt, og at du i noen grad konkretiserer hva mangelen består i eller hvordan den viser seg, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 180. Også etter forbrukerkjøpsloven er det opp til deg som forbruker å velge om reklamasjonen skal fremsettes muntlig eller skriftlig.
Hvordan gå frem for å klage på bilkjøp?
Dokumenter mangelen
Det første du bør gjøre dersom du oppdager noe du mener kan være en kjøpsrettslig mangel, er å dokumentere feilen. Ta bilder eller videoer som viser problemet, og noter ned når feilen oppstod og hvordan den viser seg. På dette stadiet kan det i visse tilfeller også være lurt å få en uavhengig vurdering av en fagkyndig person. Gjelder feilen enten misvisende eller uriktige opplysninger fra selgeren, er det lurt å ta vare på eventuell kommunikasjon som kan bevise dette dersom det er mulig.
Reklamer på riktig måte
Når du har gjort deg opp en mening om hva mangelen består av og hvordan den viser seg, er det neste trinnet å sørge for at du reklamerer på riktig måte. Som vist over er det visse ulikheter når det gjelder hva kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven krever av reklamasjonens form og innhold. Det avgjørende er uansett at du gir selgeren melding om at du har oppdaget en mangel og dokumenterer dette på best mulig vis.
Reklamasjonen kan fremsettes både muntlig og skriftlig, men det lønner seg å kunne vise til en skriftlig melding for å unngå konflikt med selger om når reklamasjonen faktisk ble gitt.
Ta kontakt med selgeren før reklamasjonsfristens utløp
Dersom du fremsetter en klage til selgeren etter reklamasjonsfristens utløp, faller din rett til å gjøre eventuelle mangler gjeldende bort. Derfor er det viktig å gjøre seg kjent med hvilke reklamasjonsfrister som gjelder i nettopp ditt tilfelle og sørge for at du reklamerer før disse løper ut.
Som kjøper er det ikke alltid enkelt å avgjøre hva som er «rimelig tid». For å unngå å støte på problemer er det derfor lurt å reklamere så snart du har mulighet til det.
Les også Har du reklamasjonsrett på bruktbil?
eller Reklamasjon på bilkjøp
Tvisteløsning
Når kjøper og selger ikke kommer til enighet
En klage på et bilkjøp er som regel noe som kan løses internt mellom deg og selger. Likevel er det ikke alltid slik, og det kan oppstå uenighet og konflikt underveis. I slike situasjoner er det lurt å være klar over hvilke muligheter du har til å ta saken videre, slik at du som kjøper kan ivareta dine rettigheter på best mulig måte.
Forliksrådet
Dersom du og selger ikke blir enige, kan du ta saken videre til Forliksrådet. Dette er en rimelig og enkel måte å løse tvister på, som innebærer at du slipper å ta saken helt til domstolene. I Forliksrådet må begge parter møte opp, og saken vil bli behandlet av lekdommere som ikke er jurister.
Forbrukerklageutvalget
Et annet alternativ er å legge saken frem for Forbrukerklageutvalget. På deres nettsider forklarer Forbrukertilsynet at utvalget både kan behandle tvister som gjelder kjøp av varer, eksempelvis biler. Forbrukerklageutvalget består av jurister.
Det er viktig å være klar over at det er en forutsetning at tvisten har vært forsøkt løst ved mekling hos Forbrukertilsynet før den kan behandles av utvalget. Saksbehandling i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget vil normalt ta lenger tid enn i forliksrådet.
Domstolene
Å bringe en sak inn for tingretten kan være et alternativ der konflikten ikke løses ved andre tvisteløsningsorganer. Å behandle en sak i domstolene er mer tidkrevende og kostbart, men det kan være nødvendig ved større tvister.
Her kan du lese om Advokathjelp ved bilkjøp
Kontakt oss
Har du havnet i en situasjon der det oppstår konflikt om klage på et bilkjøp, kan det være hensiktsmessig å få hjelp av en advokat som har erfaring med dette. En advokat kan hjelpe deg både ved å gi råd om hvordan du bør gå frem, samt bistå deg med å fremme ditt krav i en eventuell tvisteløsningssituasjon.
Vi i Advokatfirmaet Verito har lang erfaring med å hjelpe kunder med bil- og kjøpsrett. Vi vurderer saken din gratis og uforpliktende, og gir deg en ærlig tilbakemelding på om du har en god sak eller ikke.
Kontakt oss i dag for en kostnadsfri og uforpliktende samtale om din sak. Du kan ringe oss på 24 02 21 20, sende en e-post til post@verito.no eller fylle ut kontaktskjemaet på vår nettside.
Utkast til artikkelen er utarbeidet ved generisk KI, og deretter ferdigskrevet og kvalitetssikret av jurister eller jusstudenter.
Vanlige spørsmål
Hva gjør jeg hvis selgeren hevder jeg ikke har klaget på riktig måte?
Hvis selgeren hevder du ikke har klaget på riktig måte, bør du innhente dokumentasjon som taler din sak. Dette kan eksempelvis være en skriftlig melding som beviser at du har reklamert rettidig.
Hvor lang tid har jeg på meg til å klage?
Hvor lang tid du har på deg til å klage avhenger av forholdene i din konkrete sak. Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven oppstiller ulike reklamasjonsregler, så som kjøper bør du sette deg inn i hvilke frister som gjelder i ditt tilfelle og sørge for at du overholder disse. For å unngå eventuelle problemer er det lurt å reklamere overfor selger så snart du har anledning til dette.
Kan jeg få dekket advokatutgifter?
Mange har rettshjelpsforsikring inkludert i sine bilforsikringer. Dette kan dekke deler av kostnadene ved juridisk bistand dersom det oppstår en tvist om bilkjøp.
Hvordan kan jeg unngå problemer når jeg klager på bilkjøp?
For å unngå problemer ved bilkjøp, bør du alltid undersøke bilen grundig før du kjøper den. Be om å få se servicehistorikken, og få bilen sjekket av en uavhengig mekaniker hvis mulig.