Kjøpsloven: Hva gjelder ved kjøp og salg av varer? En innføring i kjøpslovens viktigste bestemmelser og rettigheter for kjøper og selger.
Innledning om kjøpsloven
Hva er kjøpsloven?
Kjøpsloven er en lov som regulerer kjøp og salg av varer mellom privatpersoner eller næringsdrivende. Loven gjelder for eksempel når du kjøper en bruktbil, en båt eller en annen gjenstand av en likestilt person. Kjøpsloven gjelder derimot ikke for all handel som foretas i Norge. Det finnes spesiallover, som for eksempel forbrukerkjøpsloven, som regulerer kjøp mellom privatperson og næringsdrivende. Andre spesiallover er avhendingslova, som regulerer kjøp og salg av fast eiendom, håndverkertjenesteloven og husleieloven.
Hva er en mangel etter kjøpsloven?
En mangel etter kjøpsloven er når varen ikke oppfyller det som er avtalt mellom kjøper og selger, eller det som kjøperen har grunn til å forvente. Dette følger av kjøpsloven § 17. Det kan være at varen er defekt, skadet, mangelfull eller ikke egnet for formålet den er ment for. Det kan også være at selger har gitt feil eller mangelfulle opplysninger om varen, eller ikke har levert varen i tide eller på riktig sted.
I vurderingen av om det foreligger en mangel vil det alltid tas utgangspunkt i hva som er avtalt mellom partene. Hva som er avtalt fremgår som oftest av en skriftlig kontrakt, salgsdokumentene, annonsen og samtalene mellom partene. I noen tilfeller kan selger ha tatt ett «som den er» forbehold om varen, og dette fører til at selger kan fraskrive seg ansvar for visse feil og mangler, men ikke alle. Dette fremgår av kjøpsloven § 19.
Hvilke rettigheter har kjøper ved mangler etter kjøpsloven?
Hvis varen har en mangel, følger det en rekke rettigheter for kjøper av kjøpsloven. Disse rettighetene har som formål å gjenopprette balansen i avtalen, slik at kjøper får det han eller hun har betalt for. Kjøper kan velge mellom ulike krav, avhengig av mangelens art og alvorlighetsgrad. Kjøper kan kreve:
- Retting: Selger må reparere varen eller bytte ut defekte deler, slik at varen blir i samsvar med avtalen, jf. kjøpsloven §§ 34 og 35.
- Omlevering: Selger må levere en ny, tilsvarende vare, hvis det er mulig og ikke for byrdefullt for selger, jf. kjøpsloven §§ 34 og 35.
- Prisavslag: Selger må redusere prisen på varen, tilsvarende verdireduksjonen som mangelen medfører, jf. kjøpsloven § 38.
- Heving: Kjøper kan si opp avtalen og levere tilbake varen, hvis mangelen er vesentlig og ikke blir rettet innen rimelig tid. Selger må da tilbakebetale kjøpesummen, jf. kjøpsloven § 39.
- Erstatning: Kjøper kan kreve erstatning for økonomisk tap som følge av mangelen, utover det som dekkes av de andre kravene. Det kan for eksempel være utgifter til reparasjon, transport, leie av annen vare eller tapt arbeidsfortjeneste, jf. kjøpsloven § 40.
Kjøper må gi beskjed til selger om mangelen innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den. Dette kalles å reklamere. Hvis kjøper ikke reklamerer i tide, kan han eller hun miste retten til å kreve noe av selger. Det er også en absolutt frist på to år etter at varen ble overtatt, som gjelder uansett når mangelen ble oppdaget.
Hva kan selger gjøre ved mangler etter kjøpsloven?
Selger har også noen rettigheter og plikter etter kjøpsloven ved mangler. Selger kan for eksempel:
- Kreve å få rette mangelen, hvis det ikke er urimelig for kjøper eller medfører vesentlig ulempe eller kostnad for selger, jf. kjøpsloven § 36.
- Kreve å få omlevere varen, hvis det ikke er urimelig for kjøper eller medfører vesentlig ulempe eller kostnad for selger, jf. kjøpsloven § 36.
- Motsette seg heving, hvis mangelen er uvesentlig eller blir rettet innen rimelig tid, jf. kjøpsloven § 39 (2).
- Motsette seg erstatning, hvis mangelen skyldes forhold utenfor selgers kontroll, som for eksempel en fabrikasjonsfeil, jf. kjøpsloven § 40 (1).
Selger har også plikt til å opplyse kjøper om mangelen så snart som mulig, hvis selger visste eller burde ha visst om den. Selger har også plikt til å medvirke til å løse konflikten på en hensiktsmessig måte, og ikke forverre situasjonen for kjøper.
Kjøpsloven med kommentarer
Innledning
Nedenfor gjennomgås de viktigste reglene i kjøpsloven som typisk er relevant ved kjøp og salg mellom private parter eller næringsdrivende. Vi har tatt inn lovteksten og gitt utfyllende kommentar til hvordan lovteksten er å forstå.
§ 1.Alminnelig virkeområde.
«(1) Loven gjelder kjøp for så vidt ikke annet er fastsatt i lov. For forbrukerkjøp gjelder forbrukerkjøpsloven. For kjøp av fast eiendom gjelder avhendingslova.
(2) Loven gjelder også bytte av ting så langt den passer»
Kommentar til kjøpsloven § 1
Bestemmelsen slår fast at loven gjelder «kjøp», med mindre annet er fastsatt i lov. Her vil for eksempel håndverkertjenester falle utenfor, da det gjelder tjenesteyting og dessuten har en egen lov. Videre slår loven fast at den ikke regulerer forbrukerkjøp og fast eiendom.
§ 2. Tilvirkingskjøp. Tjenesteavtale.
«(1) Loven gjelder bestilling av ting som skal tilvirkes, når ikke den som bestiller skal skaffe en vesentlig del av materialet. Loven gjelder ikke avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom.
(2) Loven gjelder ikke avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre arbeid eller annen tjeneste, og dette utgjør den overveiende del av hans forpliktelser.»
Kommentar til kjøpsloven § 2
Bestemmelsen regulerer lovens anvendelse på tilvirkningskjøp. Et tilvirkningskjøp er en type kjøpsavtale der selgeren påtar seg å produsere, fremstille eller tilpass en spesifikk vare til kjøperens behov. Kjøpsloven gjelder i utgangspunktet altså også for kjøp av ting som skal fremstilles etter avtaleinngåelse.
§ 3. Avtale og handelsbruk.
«Bestemmelsene i loven gjelder ikke for så vidt annet følger av avtalen, etablert praksis mellom partene, eller handelsbruk eller annen sedvane som må anses bindende mellom partene.»
Kommentar til kjøpsloven § 3
Bestemmelsen slår fast at kjøpsloven er fravikelig. Det vil si at hvis partene har avtalt noe særskilt mellom seg eller har en felles forståelse og enighet om noe, er det dette som gjelder over kjøpslovens bestemmelser. Dette er ulikt fra for eksempel forbrukerkjøpsloven, som er ufravikelig.
§ 6. Hentekjøp.
«(1) Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted (i tilfelle bosted jf § 83) da kjøpet ble inngått. Visste partene ved kjøpet at tingen eller det vareparti eller produksjonssted som tingen skal tas fra, var på et annet sted, skal tingen holdes klar for henting der.
(2) Tingen er levert når den er overtatt av kjøperen.»
Kommentar til kjøpsloven § 6
Bestemmelsen regulerer når levering anses skjedd i tilfeller der kjøper henter kjøpegjenstanden hos selger. Hovedregelen er da at selgeren skal holde tingen klar for henting på sitt forretningssted, eller på sitt bosted dersom selger ikke har et forretningssted med tilknytning til salget. I slike situasjoner anses kjøpegjenstanden levert når den er overtatt av kjøperen.
§ 7. Plasskjøp og sendekjøp.
«(1) Skal tingen bringes til kjøperen på samme sted eller innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting (plasskjøp), skjer levering når tingen mottas der.
(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.
(3) Er tingen solgt «fritt», «levert» eller «fritt levert» med angivelse av et bestemt sted, anses den ikke levert før den er kommet fram til dette sted.»
Kommentar til kjøpsloven § 7
Bestemmelsens regulerer andre typetilfeller for når levering anses skjedd. Første ledd omhandler plasskjøp. For plasskjøp anses kjøpegjenstanden levert når der er blitt transportert til kjøperen på «samme sted» eller «innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting». Dersom partene har avtalt at kjøpegjenstanden skal sendes kommer bestemmelsens annet ledd til anvendelse. Annet ledd angir at tingen i disse tilfellene anses levert når den «blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet», eller når tingen mottas av kjøperen dersom selger utfører transporten selv.
§ 9. Leveringstid.
«(1) Skal tingen ikke leveres etter påkrav eller uten opphold, og følger tiden for levering heller ikke ellers av avtale, skal den leveres innen rimelig tid etter kjøpet.
(2) Er det avtalt et tidsrom for levering, har selgeren rett til å velge tidspunktet om forholdene ikke viser at valget tilkommer kjøperen.
(3) Har selgeren ved hentekjøp rett til å velge tidspunkt for levering, skal han i tide gi kjøperen melding om når tingen kan hentes.»
Kommentar til kjøpsloven § 9
Bestemmelsen regulerer leveringstidspunktet. Hovedregelen er at det er det partene har avtalt seg i mellom som er avgjørende. Har partene ikke fastsatt et konkret leveringstidspunkt i avtalen, følger det av første ledd at tingen skal leveres «innen rimelig tid etter kjøpet». Hva som regnes som «rimelig tid» vil bero på de konkrete forhold i den enkelte sak. I praksis vil det imidlertid være tale om et «temmelig kort tidsrom», jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 54-55.
§ 12. Hva risikoen innebærer.
«Når risikoen for tingen er gått over på kjøperen, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av hending som ikke beror på selgeren.»
Kommentar til kjøpsloven § 12
Bestemmelsen forklarer hovedvirkningen av at risikoen overføres til kjøperen, nemlig at kjøperen fortsatt må betale for varen uansett hva som skjer med den etter kjøpet. Selv om kjøperen må betale for varen, setter det ingen begrensninger for at kjøper kan heve kjøpet eller holde kjøpesummen tilbake på grunn av kontraktsbrudd fra selgerens side etter risikoovergangen.
§ 13. Risikoens overgang.
«(1) Risikoen går over på kjøperen når tingen er levert som avtalt eller i samsvar med §§ 6 eller 7.
(2) Blir tingen ikke hentet eller mottatt til rett tid, og beror dette på kjøperen eller forhold på hans side, går risikoen over på ham når tingen er stilt til hans rådighet og det inntrer kontraktbrudd fra hans side ved at han ikke overtar tingen.
(3) Skal kjøper hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går risikoen over når leveringstiden er inne og kjøperen er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet på leveringsstedet.»
Kommentar til kjøpsloven § 13
Bestemmelsens første ledd angir hovedregelen for når risikoen går over på kjøperen. Det er ikke den avtalte, men den faktiske leveringen som er det avgjørende for når risikoen har gått fra selger til kjøper. Hvis leveringstidspunkt ikke fremgår av avtalen, er det reglene i kjøpsloven §§ 6 og 7 som blir avgjørende. Bestemmelsens andre ledd må ses i sammenheng med reglene i § 50 bokstav b, §§ 51 og 57 annet ledd bokstav b, som handler om kjøperens plikt til å overta tingen.
§ 17. Varens egenskaper
«(1) Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.
(2) Dersom annet ikke følger av avtalen, skal tingen:
- passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til;
- passe for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, unntatt når forholdene viser at kjøperen for så vidt ikke bygde på selgerens sakkunnskap og vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det;
- ha egenskaper som selger har vist til ved å legge fram prøve eller modell;
- være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som trengs for å bevare og beskytte tingen.
(3) Tingen har mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene i paragrafen her.»
Kommentar til kjøpsloven § 17
Bestemmelsen gir uttrykk for de grunnleggende kravene til varens fysiske egenskaper og bestemmelsen definerer dermed indirekte hva som anses for å være en mangel. Dersom varen strider med noe som fremgår av § 17 er det en mangel etter kjøpsloven. Definisjonen av en mangel blir supplert av kjøpsloven §§ 18 og 19.
§ 18. Opplysning om egenskaper eller bruk.
«(1) Reglene om mangler gjelder også når tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet.
(2) Reglene i første ledd gjelder tilsvarende når tingen ikke svarer til opplysning som noen annen enn selgeren har gitt på tingens innpakning, i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd. Dette gjelder ikke om selgeren verken visste eller burde ha visst at opplysningen var gitt.
(3) Reglene i første og andre ledd gjelder ikke når opplysningen i tide er rettet på en tydelig måte.»
Kommentar til kjøpsloven § 18
Bestemmelsen utfyller kjøpsloven § 17 ved at reglene om mangler benyttes tilsvarende når tingen ikke svarer til opplysninger som er gitt av selger eller på vegne av selgeren. Opplysningene som er gitt må være konkrete og noenlunde spesifiserte, og de må ha kunne innvirket på kjøpet for at selger kan bli ansvarlig for mangelen.
§ 19. Ting solgt «som den er». Auksjonssalg.
«(1) Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når
- tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet,
- selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller
- tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.
(2) Selges brukte ting på auksjon gjelder reglene i første ledd tilsvarende så langt de passer.»
Kommentar til kjøpsloven § 19
Bestemmelsen er ikke et direkte unntak fra kjøpsloven §§ 17 og 18, men regulerer virkningen av enkelte vilkår som er avtalt om tingens egenskaper. Bestemmelsen gjelder kun der selger har tatt et «som den er» forbehold, og den gjelder derfor ikke generelt ved salg og kjøp av brukte ting.
§ 20. Kjøperens onde tro, forundersøkelse m m.
«(1) Kjøperen kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.
(2) Har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
(3) Reglene foran gjelder tilsvarende når kjøperen før kjøpet er gitt høve til å undersøke en prøve og mangelen angår en egenskap som skulle framgå av prøven.»
Kommentar til kjøpsloven § 20
Bestemmelsen handler om forholdene forut for avtaleinngåelsen, og hvilken kunnskap kjøperen hadde eller burde hatt på avtaletidspunktet. Andre og tredje ledd er i stor grad spesialanvendelser av bestemmelsens første ledd.
§ 21. Tidspunkt for mangel.
«(1) Ved bedømmelse av om tingen har mangel, skal det tidspunktet da risikoen går over på kjøperen legges til grunn, selv om mangelen først viser seg seinere.
(2) Selgeren svarer også for mangel som oppstår seinere dersom den skyldes kontraktbrudd fra hans side. Det samme gjelder dersom selgeren ved garanti eller på annen måte har påtatt seg ansvar for at tingen vil ha angitte egenskaper eller være egnet til vanlig bruk eller en særlig bruksmåte i et tidsrom etter leveringen.»
Kommentar til kjøpsloven § 21
Bestemmelsen innebærer at vurderingen av en mangel skal ta utgangspunkt i de faktiske forholdene på tidspunktet for risikoens overgang. For eksempel kan en mangel først vise seg etter at risikoen har gått over på kjøper, men det er uten betydning hvis det kan bevises at den underliggende årsaken forelå på tidspunktet for risikoens overgang.
§ 22. Innledende bestemmelse.
«(1) Dersom tingen ikke blir levert eller blir levert for seint, og dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side, kan han etter §§ 23 til 29 kreve oppfyllelse, heving og erstatning samt holde kjøpesummen tilbake etter § 42. Hans rett til erstatning faller ikke bort ved at han gjør gjeldende andre krav eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.
(2) Dersom selgeren ikke i tide oppfyller sine plikter ellers etter kjøpet, gjelder bestemmelsene om forsinkelse tilsvarende så langt de passer, likevel ikke § 25 (2) og (3).»
Kommentar til kjøpsloven § 22
Bestemmelsen angir vilkårene for at kjøper kan gjøre ulike misligholdsbeføyelser gjeldende når leveringen av tingen er forsinket. For det første oppstiller bestemmelsen krav om at tingen enten «ikke blir levert» eller «blir levert for seint». For det andre stilles det krav om at forsinkelsen ikke skyldes kjøperen selv eller forhold på hans side.
§ 23. Rett til oppfyllelse.
«(1) Kjøperen kan fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse. Dette gjelder ikke om det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller for så vidt oppfyllelse vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller.
(2) Faller vanskene bort innen rimelig tid, kan kjøperen kreve oppfyllelse når ikke dette etter den tid som er gått, vil være vesentlig mer tyngende eller få en annen karakter enn selgeren kunne forutse eller det for øvrig vil være urimelig å kreve oppfyllelse.
(3) Kjøperen taper sin rett til oppfyllelse om han venter urimelig lenge med å fremme kravet.»
Kommentar til kjøpsloven § 23
Bestemmelsen omhandler kjøperens rett til å kreve oppfyllelse av et kjøp etter forsinkelse. Hvis vilkårene i kjl. § 22 er oppfylt, har kjøperen i utgangspunktet rett til å fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse. Det er imidlertid to unntak til hovedregelen i bestemmelsen. For det første, gjelder ikke kjøpers rett til oppfyllelse dersom forsinkelsen skyldes en «hindring som selgeren ikke kan overvinne». For det andre, gjelder ikke retten til oppfyllelse dersom dette vil medføre uforholdsmessig store kostnader eller ulemper for selgeren i forhold til kjøperens interesser, slik at det vil være urimelig å pålegge selgeren å oppfylle kjøpeavtalen. Etter tredje ledd taper kjøperen retten til oppfyllelse dersom han eller hun venter «urimelig lenge» med å fremme krav om dette.
§ 25. Heving.
«(1) Kjøperen kan heve kjøpet når forsinkelsen medfører vesentlig kontraktbrudd.
(2) Kjøpet kan også heves dersom selgeren ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse som kjøperen har fastsatt.
(3) Mens tilleggsfristen løper kan ikke kjøperen heve, med mindre selgeren har sagt at han ikke vil oppfylle innen fristen.»
Kommentar til kjøpsloven § 25
Bestemmelsen omhandler kjøpers adgang til å heve et kjøp som følge av forsinkelse. Dersom vilkårene i kjl. § 22 er oppfylt og forsinkelsen utgjør et «vesentlig kontraktsbrudd» har kjøperen rett til å heve kjøpet. Kjøpet kan også heves dersom selgeren ikke leverer tingen innen en rimelig tilleggsfrist satt av kjøperen. Mens denne tilleggsfristen løper kan kjøperen i utgangspunktet ikke kreve heving, med mindre selgeren gir uttrykk for at han eller hun ikke vil levere innen fristen.
§ 30. Innledende bestemmelser
«(1) Dersom det foreligger mangel og denne ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side, kan han etter §§ 31 til 40 kreve retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning samt holde kjøpesummen tilbake etter § 42. Hans rett til erstatning faller ikke bort ved at han gjør gjeldende andre krav eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.
(2) For andre feil ved selgerens oppfyllelse gjelder reglene om mangler så langt de passer.»
Kommentar til kjøpsloven § 30
Bestemmelsen angir inngangsvilkårene for at kjøper skal kunne gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende når det foreligger en mangel ved kjøpegjenstanden. For det første kreves det at det foreligger en kjøpsrettslig mangel. For det andre må den kjøpsrettslige mangelen ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side.
§ 31. Kjøperens undersøkelse etter levering
«(1) Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier.
(2) Framgår det at tingen skal transporteres fra leveringsstedet, kan kjøperen vente med å undersøke den til den er kommet fram til bestemmelsesstedet.
(3) Endrer kjøperen bestemmelsesstedet mens tingen er undervegs, eller sender han den videre uten at han har hatt rimelig høve til å undersøke den, og selgeren ved kjøpet kjente eller burde ha kjent til muligheten for slik omdirigering eller videresending, kan undersøkelsen utsettes til tingen er kommet fram til det nye bestemmelsesstedet.»
§ 32. Reklamasjon.
«(1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.
(2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter den dag da han overtok tingen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.»
Kommentar til kjøpsloven § 32
Bestemmelsen gir anvisning på hvilke reklamasjonsfrister kjøperen må overholde når kjøpegjenstanden har en mangel. Første ledd gir uttrykk for den relative reklamasjonsfristen. Her heter det at kjøper taper retten til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke reklamerer overfor selgeren innen rimelig tid etter han oppdaget, eller burde oppdaget den aktuelle mangelen. Annet ledd inneholder en absolutt reklamasjonsfrist. Dersom kjøperen ikke reklamerer innen to år etter han overtok kjøpsgjenstanden, bortfaller retten til å gjøre mangelen gjeldende, forutsatt at avtalepartene ikke har avtalt noe annet.
§ 33. Unntak fra reklamasjonsreglene.
«Uansett §§ 31 og 32 kan kjøperen gjøre mangelen gjeldende dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.»
§ 34. Krav på retting og omlevering (avhjelp).
«(1) Kjøperen kan kreve at selgeren for egen rekning retter mangel dersom dette kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Selgeren kan isteden foreta omlevering etter § 36.
(2) Kjøperen kan kreve omlevering når mangelen er vesentlig. Dette gjelder ikke dersom det foreligger hindring eller misforhold som nevnt i § 23. Omlevering kan heller ikke kreves når kjøpet gjelder en ting som foreligger ved kjøpet og har slike egenskaper at den ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen.
(3) Oppfyller ikke selgeren sin plikt til å rette eller omlevere, kan kjøperen kreve erstatning for sine forsvarlige utgifter ved å få mangelen rettet.»
Kommentar til kjøpsloven § 34
Bestemmelsen omhandler kjøperens adgang til å kreve retting og omlevering som følge av mangler. Om vilkårene i kjl. § 30 er oppfylt, har kjøperen rett til å kreve at selgeren retter mangelen og bærer kostnadene ved dette, forutsatt at dette ikke vil medføre urimelig kostnad eller ulempe for selgeren. Dersom mangelen er å regne som vesentlig, har kjøperen i utgangspunktet rett til å kreve omlevering. Dersom selgeren ikke oppfyller sin plikt til å rette mangelen eller omlevere varen, har kjøperen krav på å få kostnadene tilknyttet retting erstattet av selgeren, forutsatt at utgiftene er forsvarlige.
§ 35. Melding om krav på retting eller omlevering (avhjelp).
«Kjøper taper sitt krav på retting eller omlevering dersom han ikke gir selgeren melding om kravet sammen med reklamasjon etter § 32 eller innen rimelig tid deretter. Kjøperen har likevel kravet i behold dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.»
§ 36. Selgerens rett til retting eller omlevering (avhjelp).
«(1) Selv om kjøperen ikke krever det, kan selgeren for egen kostnad rette mangel eller foreta omlevering, når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren.
(2) Dersom selgeren spør om kjøperen vil godta retting eller omlevering, eller underretter kjøperen om at han vil rette eller omlevere innen en angitt tid, men kjøperen ikke svarer innen rimelig tid etter at han har fått meldingen, kan selgeren foreta det nødvendige innen den tid som er angitt.
(3) Selgeren kan ikke gjøre gjeldende at han ikke har fått høve til å rette eller omlevere, dersom kjøperen har sørget for å få rettet mangelen og det etter forholdene ville være urimelig å kreve at han ventet på selgerens retting eller omlevering.»
§ 37. Prisavslag eller heving etter manglende avhjelp.
«(1) Dersom retting eller omlevering ikke kommer på tale eller ikke blir foretatt innen rimelig tid etter at kjøperen har klaget over mangelen, kan kjøperen kreve prisavslag eller heve kjøpet etter §§ 38 eller 39. Dette gjelder ikke dersom kjøperen avslår avhjelp som han plikter å motta.
(2) Kjøperen kan ikke kreve prisavslag ved kjøp av brukte ting på auksjon.»
§ 38. Prisavslag.
«Har tingen mangel, kan kjøperen kreve prisavslag slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktmessig stand på leveringstiden.»
Kommentar til kjøpsloven § 38
Les vår artikkel om prisavslag.
§ 39. Heving.
«(1) Kjøperen kan heve kjøpet dersom mangelen medfører vesentlig kontraktbrudd.
(2) Kjøperen kan ikke heve kjøpet med mindre han gir selgeren melding om heving innen rimelig tid etter at han fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen, eller etter utløpet av den frist som kan følge av krav eller melding etter §§ 34 eller 36. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.»
Kommentar til kjøpsloven § 39
Bestemmelsen regulerer når kjøperen kan kreve heving av kjøpet som følge av at det foreligger en mangel ved kjøpegjenstanden. Vilkårene for å kreve heving er at retting eller omlevering ikke er aktuelt, samt at mangelen medfører et vesentlig kontraktsbrudd. I tillegg oppstilles det krav om at kjøperen som hovedregel må gi selgeren beskjed om heving innen rimelig tid etter han enten fikk, eller burde fått kjennskap til mangelen for å gjøre misligholdsbeføyelsen gjeldende.
§ 40. Erstatning.
«(1) Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av mangel ved tingen, for så vidt selgeren ikke godtgjør at det forhold at leveringen er mangelfull, skyldes hindring som nevnt i § 27. Reglene ellers i §§ 27 og 28 gjelder tilsvarende.
(2) Reglene i første ledd omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i § 67 (2).
(3) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom
- mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side eller
- tingen allerede på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret av selgeren.»
Kommentar til kjøpsloven § 40
Les vår artikkel om erstatning.
§ 41. Rettsmangler. Andre tredjemannskrav.
«(1) Har tredjemann eiendomsrett, panterett eller annen rett i tingen (rettsmangel), gjelder reglene om mangler tilsvarende dersom det ikke følger av avtalen at kjøperen skal overta tingen med den begrensning tredjemanns rett medfører. Toårsfristen for reklamasjon i § 32 (2) gjelder likevel ikke.
(2) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning for tap som følge av rettsmangel som forelå ved kjøpet og som han verken kjente eller burde ha kjent til.
(3) Gjør tredjemann krav på å ha rett i tingen og dette bestrides, gjelder reglene i første og andre ledd tilsvarende når kravet ikke er klart ugrunnet.
(4) For tredjemannskrav som bygger på immaterialrett gjelder reglene i første ledd tilsvarende.»
§ 45. Kjøpesummens størrelse
«Er kjøp inngått uten at prisen følger av avtalen, skal kjøperen betale gjengs pris på avtaletiden for samme slags ting solgt under tilsvarende forhold, for så vidt prisen ikke er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, må kjøperen betale det som er rimelig under omsyn til tingens art og godhet og tilhøva ellers.»
Kommentar til kjøpsloven § 45
Bestemmelsen tar sikte på å regulere situasjoner der det er inngått et kjøp uten at prisen på tingen følger av kjøpeavtalen. I slike tilfeller er hovedregelen at kjøperen skal betale «gjengs» pris, altså vanlig pris for samme type ting solgt under tilsvarende forhold, forutsatt at denne prisen ikke er urimelig. Bestemmelsen annet punktum er en unntaksregel for de tilfellene det ikke kan påvises en vanlig pris for tingen.
§ 48. Kjøpesummens betaling
«(1) Kjøpesummen skal betales på selgerens forretningssted (i tilfelle bosted jf § 83). Dersom betaling skal skje mot overlevering av tingen eller dokument, skal det gjøres på det sted overleveringen skjer.
(2) Plikten til å betale kjøpesummen omfatter også plikt etter avtalen til å akseptere veksel, stille remburs, bankgaranti eller annen sikkerhet samt å treffe andre tiltak for å få betalt kjøpesummen.
(3) Selgeren svarer for økte kostnader i forbindelse med betalingen som skyldes at han har flyttet sitt forretningssted etter at kjøpet ble inngått.»
Kommentar til kjøpsloven § 48
Bestemmelsen omhandler på hvilket sted kjøperen skal betale kjøpesummen. Hovedregelen er at kjøpesummen skal betales på selgerens forretningssted eller bosted. Dersom betaling skjer mot overlevering av tingen, skal summen betales der overleveringen skjer. Ettersom kjøpslovens regler kan fravikes, jf. kjøpsloven § 3, står avtalepartene fritt til å avtale en annen ordning enn den som følger av kjøpsloven § 48.
§ 49. Kjøpesummens betaling
«(1) Følger ikke betalingstiden av avtalen, skal kjøperen betale når selgeren krever det, men ikke før tingen blir overlevert kjøperen eller stilt til hans rådighet i samsvar med avtalen og loven
(2) Før kjøperen betaler har han likevel rett til å få undersøke tingen på vanlig måte, når dette ikke er uforenlig med den avtalte framgangsmåte for levering og betaling av kjøpesummen. Kjøperen kan ikke som følge av en slik undersøkelse utsette betalingen med mer enn 30 dager, med mindre selgeren uttrykkelig har godkjent dette.
(3) Dersom det brukes konnossement ved transporten av tingen til bestemmelsesstedet, eller transporten til kjøperen for øvrig skjer på slike vilkår at selgeren ikke kan rå over tingen etter betalingen, kan betaling kreves mot konnossement, fraktbrev eller annet bevis for at tingen blir transportert på slike vilkår. Dette gjelder selv om tingen ikke er kommet fram eller kjøperen ikke har hatt høve til å undersøke den.»
Kommentar til kjøpsloven § 49
Bestemmelsen omhandler på hvilket tidspunkt kjøpesummen skal betales. Hovedregelen er at avtalepartene avtaler tidspunktet for betaling seg i mellom. Dersom de ikke har gjort det, skal kjøperen i utgangspunktet betale kjøpesummen når selgeren krever det. En modifikasjon av dette utgangspunktet er at selgeren likevel ikke kan kreve betaling før tingen enten er levert eller stilt til kjøperens disposisjon.
§ 50. Kjøperens medvirkning ved oppfyllelse av kjøpet
«Kjøperen skal
- yte slik medvirkning som det er rimelig å vente av ham for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet, og
- overta tingen ved å hente eller motta den.»
Kommentar til § 50
Bestemmelsen omfatter kjøperens plikter til å medvirke ved oppfyllelse av kjøpet. For det første, har kjøperen en plikt til å yte en viss medvirkning, slik at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet. Kjøperens medvirkningsplikt er begrenset til det som er «rimelig å vente av kjøperen», jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 102-103. Rimelighetsvurderingen avgjøres konkret. Kjøperens medvirkningsplikt innebærer også en plikt til å medvirke til oppfyllelse av kjøpet ved å overta tingen i samsvar med avtalen og loven.
§ 52. Rett til oppfyllelse ved å kreve betaling. Avbestilling.
«(1) Selgeren kan fastholde kjøpet og kreve at kjøperen betaler kjøpesummen. Dette gjelder likevel ikke så lenge betalingen hindres av stans i samferdselen eller betalingsformidlingen eller annet forhold utenfor kjøperens kontroll og som han ikke kan overvinne.
(2) Avbestiller kjøperen ting som skal tilvirkes særskilt for ham, kan selgeren ikke fastholde kjøpet ved å fortsette tilvirkingen, gjøre andre forberedelser til leveringen samt kreve betaling, med mindre avbrudd ville føre med seg betydelig ulempe for ham eller risiko for at han ikke får erstattet tap som avbestillingen medfører. Kan selgeren ikke fastholde kjøpet, utmåles erstatning for tap som følge av avbestillingen i samsvar med reglene i kapittel X.
(3) Er tingen ennå ikke levert, taper selgeren sin rett til å kreve oppfyllelse om han venter urimelig lenge med å fremme kravet.»
Kommentar til kjøpsloven § 52
Bestemmelsen regulerer selgerens rett til å kreve oppfyllelse av et kjøp. Har kjøperen har unnlatt å betale kjøpesummen kan selgeren kreve betaling, forutsatt at den manglende betalingen ikke skyldes forhold utenfor kjøperens kontroll. Selgeren kan i utgangspunktet ikke fastholde et tilvirkningskjøp når kjøperen avbestiller, med mindre avbruddet vil medføre en betydelig ulempe for selger, eller risiko for at selgeren ikke får erstattet det tapet avbestillingen medfører. Dersom tingen enda ikke er levert og selger venter «urimelig lenge» med å fremme et krav om oppfyllelse, faller retten til å gjøre misligholdsbeføyelsen gjeldende bort.
§ 54. Heving når kjøperen ikke betaler.
«(1) Selgeren kan heve kjøpet på grunn av forsinket betaling dersom kjøperens kontraktbrudd er vesentlig.
(2) Kjøpet kan også heves dersom kjøperen ikke betaler kjøpesummen innen en rimelig tilleggsfrist som selgeren har fastsatt for oppfyllelse.
(3) Mens tilleggsfristen løper kan selgeren ikke heve, med mindre kjøperen har sagt at han ikke vil oppfylle innen fristen.
(4) Er tingen allerede overtatt av kjøperen, kan selgeren bare heve dersom han har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen.»
Kommentar til kjøpsloven § 54
Bestemmelsen angir i hvilke situasjoner selger har rett til å heve et kjøp som følge av manglende eller forsinket betaling. Selgeren kan ha rett til å heve kjøpet når betalingen er forsinket, dersom dette regnes som et «vesentlig» kontraktsbrudd. Det følger av forarbeidene at spørsmålet om et kontraktsbrudd er «vesentlig» fordrer en helhetlig vurdering, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 69-70. Selgeren kan også heve kjøpet dersom kjøperen ikke betaler kjøpesummen innen en rimelig tilleggsfrist satt av selgeren. Selger kan i utgangspunktet ikke heve et kjøp etter at tingen er overtatt av kjøperen, med mindre det er tatt forbehold om dette eller kjøperen avviser tingen, jf. fjerde ledd.
§ 57. Erstatning.
«(1) Selgeren kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av forsinkelse med betalingen fra kjøperens side. Dette gjelder likevel ikke så langt kjøperen godtgjør at forsinkelsen skyldes stans i samferdselen eller betalingsformidlingen eller annen hindring utenfor kjøperens kontroll og som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Reglene ellers i § 27 (2) og (3) gjelder tilsvarende.
(2) Selgeren kan kreve erstatning etter reglene i § 27 for det tap han lider som følge av at
- kjøperen ikke medvirker ved oppfyllelsen av kjøpet, eller
- kjøperen ikke i rett tid overtar tingen etter § 50 bokstav (b), i tilfelle hvor selgeren har en særlig interesse i å bli av med tingen.»
Kommentar til kjøpsloven § 57
Bestemmelsen regulerer selgerens rett til å kreve erstatning som følge av at kjøperen har misligholdt sine plikter. Dersom selgeren blir påført et økonomisk tap som følge av forsinket betaling fra kjøperens side, og dette ikke faller inn under unntaksregelen i første ledd annet pkt., har selgeren rett til å få sitt tap erstattet. Annet ledd regulerer selgerens rett til erstatning når kjøperen misligholder sin medvirkningsplikt eller ikke overtar en kjøpegjenstand etter kjl. § 50 (b) som selgeren har en særlig interesse i å bli av med.
§ 64.Virkninger.
«(1) Når kjøpet heves faller partenes plikt til å oppfylle kjøpet bort.
(2) Er kjøpet helt eller delvis oppfylt fra noen av sidene, kan det mottatte kreves tilbakeført. En part kan likevel holde tilbake det han har mottatt inntil den annen gir tilbake det han har fått. Tilsvarende gjelder når parten har krav på erstatning eller rente og betryggende sikkerhet ikke blir stilt.
(3) Skal selgeren omlevere, kan kjøperen holde tilbake det han har mottatt, inntil omlevering skjer.
(4) Hevingen har ingen betydning for avtalevilkår om forretningshemmeligheter, om løsning av tvister eller om partenes rettigheter og plikter som følge av hevingen.»
§ 65.Avkasting og rente ved tilbakeføring.
«(1) Heves kjøpet, skal kjøperen godskrive selgeren avkasting som han har hatt av tingen og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han ellers har hatt av den.
(2) Dersom selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, plikter han å betale rente etter § 71 fra den dag han mottok betalingen.»
§ 66.Tap av krav på heving og omlevering.
«(1) Kjøperen kan heve kjøpet eller kreve omlevering bare dersom han leverer tingen tilbake i vesentlig samme stand og mengde som han mottok den. Han taper likevel ikke retten til å heve eller kreve omlevering dersom
- årsaken til at det er umulig å tilbakelevere tingen i vesentlig samme stand og mengde, er tingens egen beskaffenhet eller annet forhold som ikke beror på kjøperen;
- tingen helt eller delvis er gått til grunne eller forringet som følge av handling som trengs for å undersøke om tingen har mangel; eller
- tingen helt eller delvis er solgt videre i vanlig omsetning eller er forbrukt eller forandret av kjøperen under forutsatt bruk før han oppdaget eller burde ha oppdaget den mangel som er årsak til avvisingen.
(2) Kjøperen taper heller ikke retten til å heve kjøpet eller kreve omlevering dersom han ved tilbakeleveringen erstatter den verdireduksjon tingen har hatt.»
§ 71.
«Betales ikke kjøpesummen eller annet utestående beløp i tide, skal skyldneren svare rente etter lov 17 desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m m.»
§ 73.Kjøperens plikt til omsorg.
«(1) Vil kjøperen avvise en ting som han har overtatt, skal han for selgerens rekning dra slik omsorg for den som er rimelig etter tilhøva.
(2) Vil kjøperen avvise en ting som er sendt til ham og stilt til hans rådighet på bestemmelsesstedet, skal han ta vare på den for selgerens rekning, såframt han kan gjøre dette uten å betale kjøpesummen eller pådra seg urimelig kostnad eller ulempe. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren eller noen på hans vegne kan ta seg av tingen på bestemmelsesstedet.»
§ 84.Vilkår for krav mot tidligere salgsledd
«(1) Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren.
(2) Ved salg mellom enkeltpersoner når kjøpet ikke hovedsakelig er knyttet til deres næringsvirksomhet, kan kjøperen uansett avtale også gjøre krav gjeldende mot tidligere yrkessalgsledd etter forbrukerkjøpsloven § 35.»
§ 85.Reklamasjon.
«(1) Kjøperen må gjøre sitt krav mot tidligere salgsledd gjeldende innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen og seinest innen de reklamasjonsfrister som gjelder i forholdet mellom forgjengeren og det tidligere salgsledd.
(2) Kjøperen må så snart det er rimelig høve til det underrette salgsleddet om hva han krever.
(3) I den grad kjøperen i forbrukerkjøp gjør gjeldende krav mot selgeren som også kunne ha vært gjort gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd, gjelder reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd for videre mangelskrav fra selgeren mot det tidligere yrkessalgsleddet. Bestemmelsen her gjelder tilsvarende for videre krav mellom tidligere yrkessalgsledd som følge av at forbrukerkjøperen har gjort gjeldende mangelskrav.»
Kontakt advokat for spørsmål om kjøpsloven
Hvis du har en tvist om kjøp eller salg av varer, kan det være nødvendig å engasjere en advokat som har erfaring med kjøpsloven. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere om det foreligger en kjøpsrettslig mangel, hvilke krav du har, og hvordan du kan fremme dem. En advokat kan også bistå deg med å forhandle med motparten, sende brev eller gå til retten hvis det er nødvendig. Kontakt oss for en uforpliktende vurdering av saken. Bruk skjema nederst på siden, eller send e-post til post@verito.no.
Lurer du på hva vi kan bistå med? Les vår artikkel om hva vi kan bistå med ved;
Vanlige spørsmål om kjøpsloven
Gjelder kjøpsloven for kjøp på nett?
Ja, kjøpsloven skiller ikke mellom situasjonen hvor kjøpet skjer på et sted eller der hvor kjøpet skjer på nett, telefon eller lignende.
Hva er forskjellen på kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven?
Forskjellen på kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven er at kjøpsloven gjelder for kjøp mellom likeverdige parter, mens forbrukerkjøpsloven gjelder for kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende. Forbrukerkjøpsloven gir forbrukeren en sterkere rettsstilling, og inneholder spesifikke regler som beskytter forbrukeren i kjøpssituasjonen. For eksempel er det strengere krav til varens kvalitet, lengre frister for reklamasjon, og enklere å heve kjøpet etter forbrukerkjøpsloven.
