Kjøpsloven regulerer kjøp og salg av varer, inkludert biler. Som kjøper eller selger av bil er det viktig å være klar over hvilke rettigheter og plikter du har. Denne artikkelen vil gi en grundig gjennomgang av kjøpslovens regler, med særlig fokus på de lovbestemmelser som er viktige å være klar når det gjelder kjøp og salg av bil. 

Når regulerer kjøpsloven bilkjøp? 

Kjøpslovens virkeområde 

Kjøpsloven § 1 (1) angir at loven gjelder for de kjøp av som ikke er å regne som «forbrukerkjøp». Et forbrukerkjøp foreligger først når kjøperen av tingen er «forbruker», mens selgeren «opptrer i næringsvirksomhet», jf. forbrukerkjøpsloven § 1 (2). På bakgrunn av dette kan det sluttes at kjøpsloven vil gjelde i følgende forhold: 

• Der både kjøper og selger opptrer som private personer. 

• Der både kjøper og selger opptrer som næringsdrivende. 

• Der kjøperen er næringsdrivende, og selgeren er en privat person. 

Overordnet om kjøpsloven 

Kjøpsloven er en deklaratorisk lov, jf. kjl. § 3. Dette innebærer at partene ved et kjøp, eksempelvis et bilkjøp, gjennom avtale kan bli enige om å fravike lovens regler. Et eksempel kan være at partene i bilkjøpet avtaler at kjøperen har en kortere reklamasjonsfrist enn det som følger av kjøpsloven ellers, eller at selgeren påtar seg et større ansvar for mangler enn det han eller hun plikter etter loven. 

Som reklamasjonseksempelet viser, åpner kjøpsloven for å fravike lovens regler til ugunst for kjøperen. Dette skiller kjøpsloven fra forbrukerkjøpsloven, som kun tillater å fravike lovens regler når dette ikke vil være til skade for forbrukeren, jf. fkjl. § 3.  

Kjøpsloven oppstiller altså ikke et like sterkt kjøpervern som forbrukerkjøpsloven. En av årsakene bak dette er hensynet til partenes stilling, og forholdet mellom dem. Forbrukerkjøpsloven er ment å gi forbrukere et ekstra sterkt vern i møte med næringsdrivende, nettopp fordi forbrukere i dette forholdet vanligvis vil stå i en svakere stilling enn den andre part. Kjøpsloven er derimot ment å regulere kjøp der avtalepartene kan sies å være likemenn, altså kjøp der forholdet mellom kjøper og selger er mer balansert. 

Hva sier kjøpsloven om kjøperens plikter? 

Innledning 

Kjøpsloven oppstiller en rekke plikter som kjøperen må forholde seg til. Overholder ikke kjøperen disse, kan konsekvensen være at selgeren har rett til å gjøre en rekke misligholdsbeføyelser gjeldende. I det følgende vil vi fokusere på kjøperens plikter tilknyttet betaling av kjøpesummen, medvirkningsplikten, og plikten til å overholde reklamasjonsreglene. 

Betaling av kjøpesummen – når, hvor og hva? 

Den klare hovedregelen når det gjelder kjøpesummens størrelse, er at kjøperen skal betale den pris som er fastsatt i avtalen. I de tilfeller der slik pris ikke kan utledes fra avtalen, skal kjøperen betale en rimelig «gjengs», eller vanlig pris for en tilsvarende bil på kjøpstidspunktet, jf. kjøpsloven § 45. 

Spørsmålet om hvor kjøpesummen skal betales volder sjeldent særlig tvil. Kjøpsloven § 48 (1) oppstiller et utgangspunkt om at kjøpesummen skal betales på selgerens forretningssted eller bosted, eller der levering skjer dersom betaling skal skje mot overlevering av bilen. Ettersom kjøpsloven er deklaratorisk, står kjøper og selger fritt til å avtale at betaling skal foregå på en annen måte. 

Avslutningsvis kan man se hen til kjøpslovens regler om betalingstid, som fremgår av kjl. § 49. Igjen er den klare hovedregelen at avtalen mellom partene er bestemmende for betalingstiden. Dersom avtalen imidlertid er taus om betalingstiden, følger det av kjl. § 49 (1) at kjøperen plikter å betale når selgeren krever det, men ikke før bilen blir levert eller stilt til kjøperens rådighet.  

Kjøperens medvirkningsplikt 

Kjøperens medvirkningsplikt fremgår av kjl. § 50. Her heter det for det første i bokstav a at kjøperen plikter å «yte den medvirkning som det er rimelig å vente av ham for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet». I bestemmelsens bokstav b heter det at kjøperen også plikter å «overta tingen ved å hente eller motta den». 

I kjøpslovens forarbeider er det uttalt at medvirkningsplikten i kjl. § 50 bokstav a er en «generell plikt til å medvirke til kjøpet», som er begrenset til «det som er rimelig å vente av kjøperen», jf. Ot.prp.nr. 80 (1986–1987) s. 102-103. Hva som med rimelighet kan forventes av kjøperen må fastsettes på bakgrunn av en konkret vurdering. 

Kjøperens plikt til å «overta tingen ved å hente eller motta den» har nær sammenheng med kjøpslovens regler om levering. Disse behandles lenger ned i artikkelen. 

Kjøperens plikt til å overholde reklamasjonsreglene 

Kjøpslovens reklamasjonsregler fremgår av kjl. § 32. Oppdager kjøperen en mangel ved bilen som er kjøpt, er det en forutsetning for å kunne gjøre mangelen gjeldende at en reklamasjon fremsettes til riktig tid og på riktig måte. Overholdes ikke reglene, taper kjøperen som hovedregel sin rett til å gjøre mangelen gjeldende, jf. kjl. § 32 (1).  

For fremstillingens skyld kan kjøpsloven § 32 deles i to bolker: form- og innholdskrav, og reklamasjonsfrister. 

Innholds- og formkrav 

Når det gjelder kravene til innhold, kreves det at kjøperen gir selgeren «melding som angir hva slags mangel det gjelder», jf. kjl. § 32 (1). Ordlyden tilsier at kjøperen til en viss grad må spesifisere mangelen. I lovens forarbeider er det gitt uttrykk for at denne ordlyden ikke skal tolkes strengt. Det er tilstrekkelig at kjøperen etter beste evne opplyser om hvordan mangelen viser seg, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80. 

Det stilles ingen særlige krav til reklamasjonens form ii kjl. § 32. Kjøperen kan dermed fremsette en reklamasjon både skriftlig og muntlig. Bevishensyn taler imidlertid for at reklamasjonen bør fremsettes skriftlig. 

Reklamasjonsfrister 

Kjøpsloven § 32 oppstiller to reklamasjonsfrister: en relativ frist i første ledd, og en absolutt frist i annet ledd. 

Det følger av kjl. § 32 (1) at en reklamasjon må fremsettes «innen rimelig tid» etter at kjøperen «oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen. Hva som er å anse som «rimelig tid» må avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering. I denne vurderingen vil særlig hensynene til selgers behov for rask reklamasjon og kjøperens behov for tid til å områ seg veies mot hverandre. 

Kjl. § 32 (2) angir at kjøperen taper sin rett til å gjøre mangler gjeldende dersom han ikke reklamerer «innen to år etter den dag han mottok tingen». Den absolutte reklamasjonsfristen begynner altså å løpe fra overtakelsestidspunktet. Merk at selv om hovedregelen etter loven er at kjøperen taper sin rett til å reklamere etter fristens utløp, kan selgeren ha påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid gjennom garanti eller avtale, jf. kjl. § 32 (2) siste pkt. 

Hvilke rettigheter gir kjøpsloven kjøperen? 

Innledning 

Kjøperen har en rekke rettigheter som kan påberopes i situasjoner der selgeren misligholder sine plikter. Har eksempelvis selgeren levert bilen for sent, kan kjøperen kreve erstatning for tap lidt som følge av forsinkelsen. Et annet eksempel er at kjøperen kan ha rett til å kreve at selgeren utbedrer en mangel ved bilen for egen regning. Kjøpsloven kapittel V deler kjøperens rettigheter i to kategorier: beføyelser som utløses av forsinkelser, og beføyelser som utløses av mangler. I det følgende vil disse kategoriene presenteres. 

Hva kan kjøperen kreve når levering av bilen er forsinket? 

For at kjøperen skal kunne gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende mot selger som følge av forsinkelse, må visse grunnvilkår oppfylles. Kjøpsloven § 22 (1) krever at bilen enten «ikke blir levert» eller «blir levert for sent», og at forsinkelsen «ikke skyldes kjøperen eller forhold på kjøperens side».  

Kjøperen kan kreve naturaloppfyllelse dersom leveringen av bilen er forsinket, jf. kjl. § 23 (1). Å kreve at avtalen oppfylles ved å få bilen levert er imidlertid noe kjøperen allerede i kraft av avtalen kan gjøre, men kjl. § 23 oppstiller et unntak fra denne rettigheten. Dersom det foreligger en «hindring som selgeren ikke kan overvinne», eller dersom oppfyllelse vil medføre så store kostnader eller ulemper for selger at det ville være urimelig å kreve at selger oppfyller, faller kjøperens rett til naturaloppfyllelse bort.  

Dersom kjøperen har lidt et økonomisk tak som følge av forsinkelsen, er dette noe han i utgangspunktet kan kreve erstatning for, jf. kjl. § 27 (1). Selgeren kan imidlertid gå fri for erstatningsansvar dersom det foreligger en hindring som nevnt i kjl. § 27 (1) annet pkt. Skyldes forsinkelsen eller tapet uaktsomhet fra selgeren eller noen selger svarer for, f.eks. en fraktleverandør, er dette noe kjøperen alltid kan kreve erstatning for, jf. kjl. § 27 (5).  

Heving er den mest alvorlige misligholdsbeføyelsen du som kjøper kan kreve. Reglene om kjøperens rett til å heve som følge av forsinkelse følger av kjl. § 25. Fra bestemmelsen kan det utledes alternative vilkår. For det første, følger det av første ledd at et kjøp kan heves dersom forsinkelsen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd». Av annet ledd følger det at kjøpet også kan heves dersom selgeren «ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist» satt av kjøperen.  

Kjøperens rettigheter når bilen har en mangel  

Grunnvilkårene for når kjøperen kan gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende som følge av mangler følger av kjøpsloven § 30 (1). Her heter det at bilen må ha en «mangel», som ikke skyldes «kjøperen eller forhold på hans side». Ønsker du å lese mer om selve mangelsvurderingen i kjøpsloven, kan du klikke deg videre til denne artikkelens punkt 3 og 4. 

Foreligger det en mangel ved bilen, kan kjøperen ha krav på avhjelp etter kjøpsloven § 34. Bestemmelsens første ledd omhandler retting. Her heter det at kjøperen kan kreve at selgeren retter eventuelle mangler ved bilen «for egen rekning», forutsatt at dette kan gjøres uten å påføre selgeren «urimelig kostnad eller ulempe».  

Er mangelen ved bilen «vesentlig», kan kjøperen i stedet for retting kreve omlevering, altså at selgeren leverer en tilsvarende bil, jf. kjl. § 34 (2). Merk at kjøperen ikke kan kreve omlevering dersom det foreligger en hindring eller et misforhold som nevnt i kjøpsloven § 23. 

Forutsatt at avhjelp som nevnt i kjøpsloven § 34 enten ikke er aktuelt, eller ikke blir gjennomført innen rimelig tid etter at kjøperen reklamerte, kan kjøperen enten kreve prisavslag, eller å heve kjøpet i sin helhet. De nærmere reglene om disse beføyelsene følger av henholdsvis kjl. § 38 og kjl. § 39. 

I tillegg til de nevnte misligholdsbeføyelsene, kan kjøperen ha rett på erstatning for tap han lider som følge av mangel ved bilen, forutsatt at det ikke foreligger en hindring som nevnt i kjøpsloven § 27, jf. kjl. § 40. 

Hvilke plikter oppstiller kjøpsloven for selgeren? 

Innledning 

Det er ikke bare kjøperen som må overholde visse plikter ved et bilkjøp. Selgeren har blant annet en plikt til å levere bilen til avtalt tid og sted, og til å gi nødvendige opplysninger om bilen forut for avtaleinngåelsen. I det følgende vil de pliktene kjøpsloven oppstiller for selgeren presenteres. 

Selgeren skal levere bilen til avtalt sted og tid 

Selgerens plikter tilknyttet selve leveringen av bilen fremkommer av kjøpsloven kapittel II. Innledningsvis er det naturlig å se hen til reglene som dreier seg om hvor bilen skal leveres. 

Kjøpsloven § 6 regulerer de såkalte «hentekjøpene», altså der det er avtalt at kjøperen skal hente bilen hos selgeren. Av denne bestemmelsen følger det at bilen som hovedregel skal holdes klar for henting på selgerens forretningssted eller bosted. Levering ved hentekjøp anses skjedd når kjøperen overtar bilen, jf. kjl. § 6 (2).  

Kjøpsloven § 7 regulerer to andre typetilfeller: «plasskjøp» og «sendekjøp». Et plasskjøp foreligger når partene har avtalt at bilen skal transporteres til kjøperen «på samme sted» eller «innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting». I disse situasjonene skjer levering når bilen mottas av kjøperen på stedet, jf. kjl. § 7 (1).  

Har partene derimot avtalt at bilen skal sendes, avhenger tidspunktet levering anses skjedd av om det er selgeren selv, eller en annen fraktfører som står for transporten. Er det selgeren selv som utfører transport, skjer levering først når bilen mottas av kjøperen. Er det imidlertid en annen fraktfører som står for transporten, skjer levering når bilen blir overgitt til fraktføreren som påtar seg oppdraget, jf. kjl. § 7 (2). 

Tidspunktet levering anses skjedd er styrende for når risikoen for bilen går over fra selgeren til kjøperen jf. kjl. § 12. 

Når det så gjelder selve tidspunktet for levering, er utgangspunktet at partenes avtale er bestemmende. Har kjøperen og selgeren imidlertid ikke fastsatt en leveringstid i avtalen, er hovedregelen at bilen skal leveres «innen rimelig tid» etter kjøpet ble inngått, jf. kjl. § 9. Det følger av kjøpslovens forarbeider at det vanligvis vil være tale om et «temmelig kort tidsrom», men at hva som er rimelig tid uansett beror på en konkret vurdering i den enkelte sak, jf. Ot.prp.nr. 90 (1986-1987) s. 54-55. 

Selgerens opplysningsplikt 

Kjøpsloven § 17 angir at en bil vil ha en mangel dersom den ikke er i samsvar med de krav som følger av avtalen. Også andre forhold ved bilkjøpet kan lede til at det foreligger kjøpsrettslige mangler, blant annet dersom selgeren misligholder sin opplysningsplikt.  

Kjøpsloven § 18 (1) angir at bilen vil ha en mangel dersom den ikke «svarer til opplysninger som selgeren […] har gitt om [bilen], dens egenskaper eller bruk», når disse opplysningene kan antas å ha virket inn på kjøpet. Fra dette kan det utledes en plikt for selgeren til å ikke gi feilaktige opplysninger om bilen. Misligholdes denne plikten, kan kjøperen gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende. 

En annen side ved selgerens opplysningsplikt kan utledes fra kjøpsloven § 19 (1) bokstav b. Denne bestemmelsen gjelder i hovedsak biler som er solgt med «som den er»-forbehold, men det er sikker rett at første ledd bokstav b også gjelder i andre situasjoner. Det følger av kjl. § 19 (1) bokstav b at bilen også vil ha en mangel dersom selgeren har «forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold» ved bilen som selgeren «måtte kjenne til» og som kjøperen «hadde grunn til å regne med å få», forutsatt at unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet». Selgeren har altså også en plikt til å gi opplysninger om vesentlige forhold ved bilen. Er det tale om en bruktbil, kan et slikt forhold eksempelvis være at bilen tidligere har vært i en ulykke. 

Hva sier kjøpsloven om selgerens rettigheter? 

Selgeren kan ha rett til å gjøre en rekke ulike misligholdsbeføyelser gjeldende når kjøperen har misligholdt sine forpliktelser. Reglene om selgerens krav ved kontraktsbrudd som skyldes selgeren følger av kjøpslovens kapittel VIII. 

Selgeren har for det første rett til å kreve oppfyllelse av bilkjøpet, jf. kjøpsloven § 52. Av bestemmelsen følger det at selgeren som den klare hovedregel kan «fastholde kjøpet og kreve at kjøperen betaler kjøpesummen», forutsatt at det ikke foreligger en hindring utenfor kjøperens kontroll som kjøperen ikke kan overvinne. 

I visse situasjoner kan også ha rett til å heve kjøpet. Reglene om dette fremkommer av kjl. §§ 54 og 55. Kjøpsloven § 54 gjelder de situasjonene der kjøperen ikke betaler kjøpesummen. Dersom den forsinkede betalingen utgjør et «vesentlig» kontraktsbrudd, eller kjøperen ikke betaler innen en rimelig tilleggsfrist satt av selgeren, kan selgeren heve kjøpet. Kjøpsloven § 55 regulerer hevingsadgangen når selgeren ikke medvirker til kjøpet, og ordlyden her er nokså likelydende med § 54. Utgjør kjøperens manglende medvirkning til kjøpet et vesentlig kontraktsbrudd, kan selgeren heve kjøpet. Det samme gjelder dersom kjøperen, etter selgeren har satt en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse, ikke medvirker til kjøpet eller ikke overtar bilen «i tilfelle hvor selgeren har en særlig interesse i å bli av med den», jf. kjl. § 55 (2). 

Videre har selgeren som hovedregel rett til å kreve erstatning for tap selgeren lider som følge av forsinket betaling fra kjøperen, jf. kjøpsloven § 57 (1). Merk at det er visse situasjoner hvor selgeren likevel ikke kan kreve erstatning fra kjøperen, eksempelvis når det foreligger en hindring utenfor kjøperens kontroll, som kjøperen ikke kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av, jf. kjl. § 54 (1) annet pkt. 

Kontakt oss 

Å stå i en situasjon der det oppstår uenighet eller tvist om et bilkjøp kan være utfordrende, både som kjøper og selger. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å få hjelp av en advokat som har erfaring med hvordan kjøpsloven regulerer bilkjøp. En advokat kan både gi råd om hvordan man bør gå fram i slike situasjoner, bistå deg med å fremme ditt krav, samt representere deg i en eventuell tvisteløsningssituasjon. 

Vi i Advokatfirmaet Verito har lang og bred erfaring med å hjelpe kunder med bil- og kjøpsrett. Vi vurderer saken din gratis og uforpliktende, og gir deg en tilbakemelding på om du har en god sak eller ikke. 

Kontakt oss i dag for en kostnadsfri og uforpliktende samtale om din sak. Du kan ringe oss på 24 02 21 20, sende en e-post til post@verito.no, eller fylle ut kontaktskjemaet på vår nettside. 

Utkastet til artikkelen er utarbeidet ved generisk KI, og deretter ferdigskrevet og kvalitetssikret av jurister eller jusstudenter. 

Vanlige spørsmål