Å reklamere ved skjult mangel på bil kan være utfordrende. Denne artikkelen gir deg som kjøper en oversikt over hva som utgjør en skjult mangel, reklamasjonsreglene i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven, samt hvordan du bør gå frem dersom du oppdager en skjult mangel på bilen din. 

Hva er en skjult mangel? 

En skjult mangel er en feil eller defekt ved bilen som ikke var synlig for kjøper ved kjøpstidspunktet, og som først viser seg en tid etter at risikoen for bilen har gått over fra selger til kjøper, jf. kjl. § 13 og fkjl. § 14. Risikoen for bilen vil normalt gå over fra selger til kjøper når bilen anses levert. Hva som utgjør en skjult mangel, vil variere fra sak til sak. En skjult mangel kan være alt fra mindre alvorlige kosmetiske feil, eksempelvis litt rust i bilens lakk, til langt mer alvorlige forhold som skjulte motorproblemer eller feil i bilens bremsesystem. Om du ønsker å lese mer om selve mangelsvurderingen i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven, kan du klikke deg videre til denne artikkelen.  

Som kjøper er det særlig viktig å være klar over to forhold når det gjelder hva som kan kategoriseres som en skjult mangel.  

For det første, kan ikke mangler ved bilen du er kjent med forut for kjøpstidspunktet senere gjøres gjeldende overfor selger. Et eksempel er at selgeren opplyser om at bilen har en steinsprutskade og du velger å kjøpe bilen likevel, vel vitende om skaden. Steinsprutskaden er da ikke noe du kan påberope deg som en mangel, nettopp fordi du allerede før kjøpstidspunktet kjente til feilen. 

For det annet, må det trekkes et skille mellom mangler som oppstår etter risikoens overgang, og mangler som eksisterte før dette, men som først blir synlige for kjøperen en tid etter at den har overtatt bilen.  

En feil som oppstår etter at kjøperen har overtatt bilen, og som ikke skyldes forhold på selgerens side, kan ikke gjøres gjeldende som en mangel, jf. kjl. § 12 og fkjl. § 13. Grunnen til dette er at det nettopp er kjøper som bærer risikoen for bilen og eventuelle feil som oppstår etter overtakelsen, jf. kjl. § 12 og fkjl. § 14. Er det derimot slik at mangelen eksisterte allerede før overtakelsen, men først viser seg på et senere tidspunkt, vil du kunne gjøre mangelen gjeldende overfor selgeren. Det er altså det sistnevnte tilfellet som kan kategoriseres som skjulte mangler som kan utløse rettigheter for deg som kjøper. 

Hvilke lover regulerer reklamasjon ved skjult mangel på bil?  

Det er enten kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som regulerer reklamasjon ved skjult mangel på bil. Hvilken lov som kommer til anvendelse i ditt tilfelle, avhenger av partsforholdet i avtalen du har inngått. 

Fra kjøpsloven § 1 (1) første og annet pkt. kan det utledes at loven gjelder «kjøp», som ikke er å regne som «forbrukerkjøp». Hva som er å regne som et forbrukerkjøp fremgår av forbrukerkjøpsloven § 1 (2). Bestemmelsen gir uttrykk for at det med forbrukerkjøp menes «salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet».  

Dersom du som privatperson har kjøpt en bil fra en annen privatperson, eller er næringsdrivende som kjøper bil av en annen næringsdrivende, vil altså kjøpsloven regulere forholdet. Opptrer du derimot som privatperson og kjøper bil av en som driver næringsvirksomhet, eksempelvis en bilforhandler, vil forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse.  

Hvilken lov som kommer til anvendelse i ditt tilfelle, kan ha stor betydning for din rettsstilling. Kjøpsloven regulerer kjøp der avtalepartene kan anses som likemenn. I motsetning til dette er forbrukerkjøpsloven er ment å gi forbrukere et særlig vern i møte med næringsdrivende, nettopp fordi forbrukere i disse tilfellene ofte vil stå i en svakere stilling. På grunn av denne motsetningen oppstiller kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven noe ulike regler når det gjelder reklamasjon.  

Hva er reklamasjon? 

Dersom du som kjøper eller forbruker oppdager at bilen du har kjøpt har en kjøpsrettslig mangel og du ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende overfor selger, må det først fremsettes en reklamasjon. En reklamasjon er en klage rettet til selgeren, som opplyser om at du har avdekket mangler ved bilen og ønsker å fremsette visse krav på bakgrunn av dette. 

Hvilke reklamasjonsregler som gjelder, avhenger som nevnt av hvilken lov som kommer til anvendelse. Kjøpslovens og forbrukerkjøpslovens reklamasjonsregler er ulike både med hensyn til kravene til reklamasjonens form og innhold, samt hvilke reklamasjonsfrister du som kjøper må forholde deg til. 

Kjøpslovens reklamasjonsregler 

Hva sier kjl. § 32 om reklamasjon? 

I kjøpsloven reguleres reklamasjon av § 32. Bestemmelsen lyder som følgende: 

«(1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder. 

(2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter den dag da han overtok tingen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.» 

Kjl. § 32 gir anvisning på hvordan en reklamasjon skal fremsettes og hvilke frister som gjelder for reklamasjon når forholdet reguleres av kjøpsloven. Konsekvensen av at du som kjøper ikke overholder kravene i kjl. § 32, eksempelvis ved å oversitte reklamasjonsfristene, kan være at du mister din rett til å gjøre misligholdsbeføyelser som krav om retting eller omlevering, prisavslag eller heving gjeldende overfor selgere. 

Krav til reklamasjonens innhold og form – kjl. § 32 (1) 

Kjøpsloven § 32 (1) angir at kjøperen rettidig må gi «selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder» for å ivareta ta sin rett til å gjøre mangler gjeldende. Her stilles visse krav til reklamasjonens innhold. 

I forarbeidene til kjøpsloven er det uttalt at det ikke er tilstrekkelig at kjøperen bare klager på kjøpegjenstanden. Det som kreves, slik det fremgår av lovteksten, er at meldingen også må angi hva slags mangel det gjelder, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80. Ordlyden skal imidlertid ikke tolkes helt på ordet. Det kan ofte være vanskelig for kjøperen å vite akkurat hva slags mangel det er tale om. I slike situasjoner vil det være tilstrekkelig å angi hvordan manglene kommer til uttrykk, eksempelvis at det er en ulyd i motoren. Loven stiller ikke krav om at kjøperen i reklamasjonen må angi hvilke beføyelser han eller hun vil gjøre gjeldende, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80. 

Når det gjelder reklamasjonens form, oppstilles det ikke eksplisitte krav til dette i lovteksten. Reklamasjon kan både fremsettes skriftlig og muntlig, uten at dette skal påvirke dine rettigheter som kjøper. Det kan imidlertid være mest hensiktsmessig å reklamere skriftlig med tanke på bevishensyn, ettersom det vil være lettere for deg å bevise at en reklamasjon er fremsatt rettidig i et eventuelt tvisttilfelle dersom den er gjort skriftlig. 

Kjøpslovens reklamasjonsfrister – Kjl. § 32 (1) og (2) 

Et mer komplisert aspekt ved kjøpslovens reklamasjonsregler er hvilke frister du som kjøper må forholde deg til. Bestemmelsen oppstiller to separate frister som kan betegnes som den relative- og den absolutte reklamasjonsfristen. 

Den relative reklamasjonsfristen i kjl. § 32 (1) 

Den relative reklamasjonsfristen fremkommer av kjl. § 32 (1). Her heter det at en reklamasjon må fremsettes «innen rimelig tid» etter at mangelen enten ble, eller burde blitt oppdaget. Utgangspunktet for når fristen begynner å løpe er enten da kjøperen faktisk ble klar over mangelen, eller da han burde blitt det. Dette har en side til kjøperens undersøkelsesplikt i kjl. § 31 (1), som angir at kjøperen skal undersøke kjøpsgjenstanden «så snart han etter forholdene har rimelig høve til det […] slik god skikk tilsier». 

 Skjulte mangler vil ofte ikke vise seg før bilen har blitt brukt en stund. I disse tilfellene er det først når mangelen viser seg på en slik måte at kjøperen burde oppdage den at den relative reklamasjonsfristen begynner å løpe, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80-81. 

Når det gjelder hva som menes med «rimelig tid» i kjl. § 32 (1), gir forarbeidene uttrykk for at dette beror på en nærmere vurdering, hvor særlig hvem kjøperen er vil være av betydning. Er det eksempelvis snakk om næringsdrivende som kjøper bil til bruk i næring, vil det kreves en raskere reaksjon enn dersom det skulle dreid seg om en forbrukerkjøper, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80. I vurderingen må også kjøperens behov for å områ seg veies mot selgerens behov for forutberegnelighet. 

 Den absolutte reklamasjonsfristen i kjl. § 32 (2) og (3) 

Den absolutte reklamasjonsfristen fremkommer av kjl. § 32 (2) første pkt., hvor det heter at kjøpere må reklamere «innen to år etter den dag han overtok tingen». Bestemmelsen oppstiller altså en reklamasjonsfrist på to år, regnet fra tidspunktet kjøperen overtok tingen. Har du kjøpt en bil og oppdager en mangel etter utløpet av toårsfristen, kan du altså som hovedregel ikke gjøre mangelen gjeldende, jf. kjl. § 32 (3).  

Bestemmelsens tredje ledd oppstiller imidlertid også et unntak til hovedregelen, ved at den absolutte reklamasjonsfristen kan utvides dersom selgeren «ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid». Om toårsfristen er utvidet, avhenger altså av hva kjøperen og selgeren har avtalt seg imellom. 

 Forbrukerkjøpslovens reklamasjonsregler 

Hva sier fkjl. § 27 om reklamasjon? 

Forbrukerkjøpsloven § 27 angir hvilke reklamasjonsregler som gjelder for forbrukerkjøp. På samme måte som kjl. § 32, kan innholdet i forbrukerkjøpslovens bestemmelse deles opp i innholds- og formkrav, og en relativ- og absolutt reklamasjonsfrist. Følgen av at kravene ikke overholdes, er også her at du som kjøper kan miste din rett til å gjøre mangler gjeldende. Selv om reklamasjonsbestemmelsene i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven ligner på flere punkter, er det viktig å være klar over visse ulikheter. 

Krav til reklamasjonens innhold og form i fkjl. § 27 (1) 

Kravene til reklamasjonens innhold og form finner man i fkjl. § 27 (1). Bestemmelsen angir at forbrukeren rettidig må “gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen […]”. I tilfeller som reguleres av forbrukerkjøpsloven må altså en reklamasjon gjøre det tydelig overfor selgeren at du ønsker å reklamere.  

Ordlyden i fkjl. § 27 (1) gir uttrykk for at det ikke gjelder særlig strenge krav til reklamasjonens innhold. I Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) har lovgiver på side 180 uttalt at det er tilstrekkelig at forbrukeren får frem at “han eller hun ikke er fornøyd med varen” og at “det forholdet det klages over i noen grad konkretiseres gjennom en angivelse av hva feilen består i eller hvordan den viser seg”.  

Oppdager du eksempelvis en stund etter kjøpet at det er en ulyd i bilens motor, kreves det ikke at du helt nøyaktig angir hva som forårsaker ulyden i reklamasjonen. Det avgjørende etter fkjl. § 27 (1) er at selgeren får et varsel om at du som forbruker kan komme til å gjøre et krav gjeldende som følge av noe du mener er en mangel ved bilen, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 180. 

Forbrukerkjøpsloven oppstiller ingen særlige krav til reklamasjonens form. Som forbruker kan du både fremsette en reklamasjon muntlig og skriftlig. Igjen kan det likevel av bevishensyn være hensiktsmessig å fremsette reklamasjonen skriftlig. 

Forbrukerkjøpslovens reklamasjonsfrister 

Den relative reklamasjonsfristen i fkjl. § 27 (1) 

I fkjl. § 27 (1) heter det at en reklamasjon må fremsettes “innen rimelig tid” etter at forbrukeren oppdaget, eller burde ha oppdaget mangelen. Dette omtales som forbrukerkjøpslovens relative reklamasjonsfrist. Spørsmålet om en forbruker har fremsatt reklamasjonen innen rimelig tid beror på en konkret vurdering hvor flere forhold, eksempelvis kjøpsgjenstandens art, vil være relevante, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 180. Forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven har lik ordlyd på dette punktet, men som nevnt over oppstiller forbrukerkjøpsloven mildere krav til hva som er å anse som “rimelig tid” enn kjøpsloven. 

I motsetning til kjøpsloven oppstiller forbrukerkjøpsloven en minstefrist for forbrukere i fkjl. § 27 (1) annet pkt. Her heter det at den relative reklamasjonsfristen aldri skal være “kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen”. Som forbruker vil du følgelig alltid ha minst to måneder på å reklamere overfor selgeren, regnet fra tidspunktet mangelen faktisk ble oppdaget. Denne minstefristen medfører at “rimelig tid”-alternativet først blir aktuelt hvis det foreligger forhold som tilsier at reklamasjonsfristen bør være lenger enn to måneder, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 180. 

Den absolutte reklamasjonsfristen i fkjl. § 27 (2) 

Den absolutte reklamasjonsfristen følger av fkjl. § 27 (2). Bestemmelsens første punktum oppstiller utgangspunktet for den absolutte fristen. Her heter det at reklamasjon må skje senest to år etter at kjøpsgjenstanden ble levert. Oppdager du en mangel ved bilen etter toårsfristens utløp, kan du som utgangspunkt ikke gjøre mangelen gjeldende overfor selgeren. 

Regelen i fkjl. § 27 (2) første punktum er likevel ikke uten unntak. Dersom tingen du har kjøpt eller deler ved den er ment å vare vesentlig lenger enn to år, vil den absolutte reklamasjonsfristen være fem år. Det følger av forarbeidene at vurderingen av om det skal gjelde en utvidet, absolutt reklamasjonsfrist beror på en vurdering der hva du som forbruker har berettiget grunn til å forvente av varens holdbarhet vil være av særlig betydning, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 181.  

Når det gjelder bilkjøp, er altså hva du som kjøper kan forvente av bilens holdbarhet avgjørende. Har du kjøpt en helt ny bil, er det rimelig å anta at denne er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Når det så gjelder bruktbiler, har lovgiver uttrykkelig i forarbeidene uttalt at også disse kan være ment å vare vesentlig lenger enn to år, men at du som kjøper i større grad må være forberedt på at mindre deler svikter uten at dette nødvendigvis utgjør kjøpsrettslige mangler, jf. Ot.prp.nr. 44 (2001-2002) s. 181.  

Hvordan reklamere på en skjult mangel? 

Dokumenter mangelen 

Ta bilder og noter ned alle relevante detaljer om mangelen. Dette inkluderer datoen du oppdaget mangelen, hvordan den påvirker bilens bruk, og eventuelle kostnader du har pådratt deg som følge av mangelen. Grundig dokumentasjon er viktig for å bygge en god sak. 

 Kontakt selgeren rettidig 

Informer selgeren skriftlig eller muntlig om mangelen og at du ønsker å reklamere innen de fristene kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven foreskriver. Forsøk å avdekke hva mangelen består av, og klargjør dette overfor selger så langt det er mulig.  

Få en vurdering 

Hvis du og selgeren ikke kommer til enighet når det gjelder reklamasjon på en skjult mangel, eksempelvis ved at selgeren mener det ikke foreligger en kjøpsrettslig mangel, kan det være lurt å få en uavhengig vurdering av mangelen. Dette kan innebære å bringe bilen til en mekaniker for en inspeksjon og få en skriftlig rapport om funnene. En uavhengig vurdering kan gi et objektivt syn på problemet og styrke din sak overfor selgeren eller i en eventuell tvist. 

Tvisteløsning 

Dersom du og selger ikke kommer til enighet, kan det være nødvendig å bringe saken inn til et tvisteløsningsorgan. Dette kan eksempelvis gjøres ved å bringe saken inn for Forbrukerrådet, Forbrukerklageutvalget eller de alminnelige domstolene.   

Kontakt oss

Å reklamere på et bilkjøp etter du har oppdaget en skjult mangel kan være en komplisert og utfordrende prosess. Korrekt informasjon om hvilke regler som gjelder, samt god bistand underveis i prosessen kan gjøre en slik situasjon lettere for deg som kjøper. Har du havnet i en situasjon der du har oppdaget en skjult mangel ved bilen du har kjøpt og ønsker å reklamere som følge av dette, kan det være lurt å engasjere en advokat som har erfaring med slike saker. En advokat kan både hjelpe deg ved å gi råd om hvordan du bør gå frem, samt bistå deg i tvisteløsningsprosesser. 

Vi i Advokatfirmaet Verito har god erfaring med å bistå kjøpere som har oppdaget skjulte mangler og derfor ønsker å reklamere. Vi vurderer saken din gratis og uforpliktende, og gir deg en ærlig tilbakemelding på om du har en god sak eller ikke.  

Ta kontakt med oss i dag for en kostnadsfri og uforpliktende samtale om din sak. Du kan ringe oss på 24 02 21 20, sende en e-post til postverito.no eller fylle ut kontaktskjemaet på vår nettside.  

Utkast til artikkelen er utarbeidet ved generisk KI, og deretter ferdigskrevet og kvalitetssikret av jurister eller jusstudenter. 

Vanlige spørsmål