Rettigheter ved bruktbilkjøp

Har du kjøpt en bruktbil fra en forhandler eller en privatperson, og oppdager at det foreligger en mangel? Da har du som kjøper en rekke rettigheter ved bruktbilkjøpet. Artikkelen vil i det følgende se nærmere på hver enkelt rettighet.  

 

Rettigheter ved bruktbilkjøp 

Hva bør man tenke på før man kjøper en brukt bil? 

Kjøp av bruktbil er en stor investering, og det er viktig å være godt forberedt før man inngår en avtale. Man bør undersøke markedet, sammenligne priser, lese tester og sjekke bilens historikk. Man bør også prøvekjøre bilen, se etter tegn på skader eller slitasje, og vurdere å få bilen undersøkt av en fagperson. Man bør også lese kontrakten nøye, og sjekke om det er gitt noen garanti eller reklamasjonsrett. Det kan være lurt å bruke en standardkontrakt fra for eksempel Forbrukerrådet eller NAF, som inneholder de viktigste opplysningene om bilen og avtalen. Man bør også betale trygt, for eksempel ved å bruke en sikker betalingsløsning som sikrer at pengene ikke blir utbetalt før bilen er levert. 

Hvilke lover gjelder ved kjøp av brukt bil? 

Ved kjøp av bruktbil er det to lover som kan komme til anvendelse. Hvilken av lovene som kommer til anvendelse avhenger av hvem man kjøper bilen fra. Hvis du kjøper bruktbilen fra en profesjonell selger, for eksempel en bilforhandler, er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Denne loven gir kjøper et sterkere vern, enn kjøpsloven. Kjøpsloven gjelder for bilkjøp mellom to næringsdrivende eller to private personer. Ettersom partene i slike kjøp og salg er likestilte, er ikke behovet for vern av kjøperen like sterkt som i forbrukerkjøpsloven. Det er derfor viktig å vite hvilken lov som gjelder, da det kan ha betydning for hvilke rettigheter og plikter man har som kjøpet og selger.  

Hva er en mangel ved en brukt bil? 

En mangel ved en bruktbil er et avvik fra det som er avtalt mellom kjøper og selger, eller fra det som følger av loven. Hva som anses som mangel i loven fremgår av kjøpsloven §§ 17-19 og forbrukerkjøpsloven § 16. Som utgangspunkt er det en mangel dersom bruktbilen ikke samsvarer med det som er avtalt, hvis selger har gitt uriktige opplysninger om bruktbilen eller selger har forsømt å gi opplyse som antas å ha virket inn på bruktbilkjøpet. Det kan for eksempel være at bruktbilen har en feil eller en skade som det ikke er opplyst om, eller at bilen ikke har de egenskapene eller den kvaliteten som man har grunn til å forvente. Likevel er det viktig å være klar over at man ved kjøp av bruktbil må forvente at bilen har normal slitasje, og at dette ikke i seg selv gir nok grunnlag for å påberope seg en mangel. Det anses ikke som en mangel dersom du var klar over feilen eller skaden på bruktbilen ved kjøpet. I vurderingen av om det foreligger en mangel spiller blant annet momenter som bilens alder, kjørelengde, pris og tilstand, samt hva som er vanlig eller rimelig å forvente av en tilsvarende bil, inn.  

Dersom du har oppdaget eller har en mistanke om at det foreligger en mangel ved bruktbilen, har du som kjøper en rekke rettigheter. Rettighetene kan variere ut ifra hvilken lov kjøpet er foretatt innenfor. Artikkelen vil i det følgende se nærmere på hvilke rettigheter som gjelder for hvilke kjøp.  

 

Hvilke rettigheter har man som kjøper hvis det er en mangel ved en brukt bil? 

Tilbakeholdsrett 

Retten til å holde tilbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at du får mangelskravet dekket, fremgår av kjøpsloven § 42 og forbrukerkjøpsloven § 28. Bestemmelsene er noe ulikt utformet; 

Kjøpsloven § 42 

«Har kjøperen krav som følger av selgerens kontraktbrudd, kan kjøperen holde tilbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at han får kravet dekket.» 

Forbrukerkjøpsloven § 28 

«Forbrukeren kan holde tilbake betalingen for å dekke krav som følge av mangelen, men ikke åpenbart mer enn det som vil gi betryggende sikkerhet for kravet.» 

 

Selv om bestemmelsene er noe ulikt formulert, fremgår det samme av begge bestemmelsene; det må foreligge et kontraktsbrudd, typisk vil dette være en mangel. Hva som er en mangel, er gjennomgått tidligere i artikkelen. Tilbakeholdsretten er begrenset i kjøpsloven til det som vil «sikre at han får kravet dekket», mens det i forbrukerkjøpsloven er begrenset til det som vil gi «betryggende sikkerhet for kravet». Nøyaktig hvor mye det vil være mulig å tilbakeholde, er vanskelig å si, ettersom det vil varierer fra hvert enkelt tilfelle. Likevel er bestemmelsene slik formulert at det vil være en grense på hvor mye som er tilstrekkelig.   

 

Avhjelp 

Avhjelp er en av de vanligste misligholdsbeføyelsene, og favner om både retten til å kreve retting og retten til å kreve omlevering. Retting vil si at selgeren tar bruktbilen tilbake og reparerer den slik at den samsvarer med det som i utgangspunktet var avtalt mellom deg og selger. Omlevering vil på den andre siden være at selger erstatter bruktbilen med en tilsvarende bil i samsvar med avtalen. Dette fremgår av kjøpsloven § 34 og forbrukerkjøpsloven §§ 29 og 30. Avhjelp skal skje uten kostnad for kjøperen, men kjøper er likevel pliktet til å medvirke etter det som er rimelig. Hva som er rimelig, vil variere fra sak til sak.  

Avhjelp skal likevel ikke skje dersom det etter kjøpsloven «volder selgeren urimelig kostnad eller ulempe», eller etter forbrukerkjøpsloven «er umulig å gjennomføre eller vil påføre selgeren uforholdsmessig store kostnader». I forbrukerkjøpsloven er det videre lagt føringer på hva som skal vektlegges i vurderingen av uforholdsmessig; verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om den andre beføyelsen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren. 

Etter forbrukerkjøpsloven har selger i utgangspunktet kun rett på ett forsøk på å avhjelpe bruktbilen, mens selger etter kjøpsloven som utgangspunkt er gitt flere forsøk på avhjelp. Det finnes imidlertid unntak fra begge utgangspunktene. Dersom det er «rimelig» at selgeren får en ny mulighet, kan selgeren få flere enn ett forsøk etter forbrukerkjøpsloven § 30 fjerde ledd. I kjøpsloven kan forsøkene begrenses dersom selgeren gjentatte ganger feiler på å rette mangelen på bruktbilen, ettersom dette kan føre til en vesentlig ulempe for kjøperen, jf. kjøpsloven § 36 første ledd.  

 

Prisavslag 

Prisavslag er en misligholdsbeføyelse som gir kjøper en redusert pris som følge av en mangel. Summen er ment å være en kompensasjon for den økonomiske betydningen av mangelen. Retten til å kreve prisavslag fremgår av kjøpsloven §§ 37 og 38, og forbrukerkjøpsloven § 31. Vilkårene i de to lovene er tilsvarende: 1) det må foreligge en kjøpsrettslig mangel og 2) selgers adgang til retting og omlevering må være uttømt. Hva som er en kjøpsrettslig mangel, retting og omlevering er gjennomgått tidligere i artikkelen. Hvis vilkårene er oppfylt, har du som kjøper rett til å kreve prisavslag på bruktbilen.  

 

Heving 

Heving er en misligholdsbeføyelse hvor du kan kreve å få kjøpesummen tilbakebetalt av selger, mot at du leverer tilbake den mangelfulle bruktbilen. Utgangspunktet i begge lovene er at det må foreligge en kjøpsrettslig mangel og at selgers rett til avhjelp må være uttømt. Hva som ligger i disse vilkårene, er beskrevet nærmere over i artikkelen. Terskelen for når du kan heve som kjøper er likevel ulike for de to lovene. I kjøpsloven § 39 er terskelen for å heve kjøpet at mangelen på bruktbilen må medfører et «vesentlig kontraktsbrudd». Forbrukerkjøpsloven § 32 forutsetter på den andre siden en lavere terskel, ved at mangelen ikke må være «uvesentlig» for kjøper. Hva som ligger i «vesentlig» og «uvesentlig» vilkårene vil variere fra sak til sak, og vil bero på en konkret vurdering.  

Bevisbyrden for mangler ved bruktbilkjøp etter forbrukerkjøpsloven er endret ved lovendring 01.01.2024. Det antas nå at mangler som oppstår innen to år etter levering, var til stede ved leveringstidspunktet. For å kunne fraskrive seg ansvaret for slike mangler, må selger bevise at bilen ikke hadde noen mangel ved leveringen, jf. forbrukerkjøpsloven § 32. Dette gir nok en gang forbrukeren et bedre vern, enn det som følger av hevingsbestemmelsen i kjøpsloven. 

 Her kan du lese mer om Heve bruktbilkjøp

Erstatning 

Erstatning innebærer at du får en kompensasjon i form av penger fra selger. Dette er den eneste misligholdsbeføyelsen du kan kreve uavhengig av andre. Det betyr med andre ord at dersom du vil heve kjøpet, kreve prisavslag eller avhjelp kan du i tillegg kreve erstatning for det økonomiske tapet du eventuelt har lidt som følge av mangelen. Bestemmelsene om erstatning fremgår av kjøpsloven § 40 og forbrukerkjøpsloven § 33. Vilkårene for å kunne kreve erstatning er tilsvarende like i de to bestemmelsene. Det må for det første foreligge et kontraktsbrudd fra selgers side. For det andre må det være tale om et økonomisk tap for kjøper. For det tredje må det foreligge et lovfestet ansvarsgrunnlag for selger, og for det fjerde må det være en årsakssammenheng mellom kontraktsbruddet og det økonomiske tapet.  

 

Et kontraktsbrudd vil normalt foreligger i tilfeller hvor det blir konstatert at det er en mangel ved bruktbilen. Et økonomisk tap vil for eksempel være utgifter du har hatt på grunn av mangelfull bruktbil, eller inntekter du har mistet som følge av mangelen. Vilkåret om ansvarsgrunnlag innebærer at det må finnes et lovfestet grunnlag for at selger skal måtte betale erstatning til deg, se for eksempel kjøpsloven § 40 første og tredje ledd, og forbrukerkjøpsloven § 33 første ledd. Vilkåret om årsakssammenheng innebærer at det må være en viss sammenheng mellom kontraktsbruddet og det økonomiske tapet. Er alle disse vilkårene oppfylt, har du rett til å kreve erstatning. 

Hva må man gjøre som kjøper for å ivareta sine rettigheter hvis det er en mangel ved en brukt bil? 

Felles for alle misligholdsbeføyelsene både i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven er at det gjelder frister for å reklamere på mangelen. Fristene for reklamasjon fremgår av kjøpsloven § 32 og forbrukerkjøpsloven § 27. Felles for bestemmelsene er at det gjelder både en absolutt og en relativ reklamasjonsfrist. 

Den relative reklamasjonsfristen i kjøpsloven fremgår ikke uttrykkelig av § 32, men etter første ledd må du ha reklamert innen «rimelig tid» etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Hva som anses som «rimelig tid» avhenger av en konkret vurdering, og fristen kan derfor være alt fra noen dager til uker til måneder. Den absolutte reklamasjonsfristen i kjøpsloven fremgår av § 32 andre ledd, som slår fast at du må ha reklamert innen to år etter du overtok bruktbilen. Hvis du oppdager en mangel senere enn to år etter du overtok bilen, har du ikke lenger rett til å reklamere, eller gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende.  

Den relative reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven fremgår av § 27 første ledd. Slik som i kjøpsloven må du innen «rimelig tid» etter du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, reklamere til selger. Til forskjell fra kjøpsloven kan aldri den relative reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven være kortere enn to måneder fra du oppdaget mangelen. Den absolutte reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven fremgår av § 27 andre ledd. Her fremgår det at det som utgangspunkt er to års absolutt frist for å reklamere. Likevel åpner forbrukerkjøpsloven for at ting som er ment å vare vesentlig lengre enn to år, har en absolutt reklamasjonsfrist på fem år.  

Kontakt oss for en gratis vurdering av din sak 

Hvis du har kjøpt en brukt bil som har en mangel, og du ønsker å gjøre dine rettigheter gjeldende, kan du ta kontakt med oss for en gratis og uforpliktende vurdering av din sak. Vi har lang erfaring og kompetanse innen kjøpsrett, og kan bistå deg med å fremme krav mot selger. Vi kan også hjelpe deg med å få dekket dine advokatutgifter gjennom rettshjelpsforsikringen du har på bilen. Du kan nå oss på e-post: post@verito.no eller telefon: 24 02 21 20.

Artikkelen er skrevet 09.10.2024.